Administrasjonsspråket
Administrasjonsspråket er den målforma ein kommune eller fylkeskommune vedtek å bruke i sin eigen administrasjon. Nemninga må skiljast frå «tenestemål», som er knytt til statsorgan.
Apposisjon
Banning
Banning
Banning er ei form for kraftig kjensleutbrot der det blir nytta tabuord. I norsk språk er banning knytt til religion, medan banning knytt til kropp og sjukdom er vanleg i andre språk.
Bibelomsetjing
Bibelomsetjing
Bibelomsetjing, det største og mest langvarige omsetjingsarbeidet av noko verk. Bibelen er omsett til meir enn 2500 språk.
Den samiske språkstoda
Samisk er verna mellom anna av ILO-konvensjon 169, European Charter for Regional and Minority Languages og Nordisk språkdeklarasjon. I Noreg har det samiske språket vern i Grunnlova, stadnamnlova, opplæringslova og samelova.
Diakron språkvitskap
Dialekt
Dialekt
Dialekt er ein geografisk avgrensa variant av eit språk. Det er gjerne historiske og politiske grunnar til at eitt språksystem blir rekna som språk, medan eit anna blir rekna som dialekt. Det er ein sterk samanheng mellom dialekt og identitet.
Diminutiv
Direkte tale
Egyptologi
Frankofoni
Gallisisme
Hjelpespråk
Homonym
Hovudformer
Frå 1938 skilde ein i norsk rettskriving mellom hovudformer og sideformer. I bokmål vart skiljet oppheva i 2005, i nynorsk i 2012.
Idiom
I-mål
I-mål
I‑mål er ein variant av nynorsk som nyttar former som soli og husi i staden for sola og husa. I‑formene var dei opphavlege formene i landsmålet.
Indirekte tale
Initialord
Kaudervelsk
Kjeldetilvising
Kjeldetilvising
Ei kjeldetilvising vert nytta i skriftleg tekst for å syne kvar ein har funne påstandar og opplysningar frå andre kjelder enn seg sjølv.
Konkordans
Konnotasjon
Korrektur
Landsmål
Landsmål
Landsmål, den skriftnormalen Ivar Aasen skapte, som vart utvikla vidare, og som frå 1929 fekk nynorsk som offisielt namn.
Lesekunne
Lesekunne
Lesekunne er ein samansett dugleik som kan definerast som evna til å avkode, forstå, tolke og bruke trykt og skrive materiale i varierte samanhengar.
Lingua franca
Logogriff
Læreboknormal
Læreboknormal, den rettskrivinga som tidlegare skulle brukast i lærebøker og i statstenesta. I 2005 fall skiljet mellom læreboknormal og klammeformer bort i bokmål, og i 2012 vart skiljet oppheva også i nynorsk.
Lånord
Lånord, ord som er tekne opp i eit språk frå eit anna, og som ikkje lenger kjennest framande.
Metaspråk
Metonymi
Midlandsmål
Midlandsmål, eller fjellbygdemål, er eit samlenamn for dialektane i øvre Telemark, Numedal, Hallingdal, Valdres og Nord-Gudbrandsdalen.
Målform
Målform, nemning som i offisiell språkbruk vert nytta om skriftspråka bokmål og nynorsk.
Ortografi
Paleografi
Pleonasme
Polyglott
Samnorsk
Samnorsk
Samnorsk, eit tenkt framtidig skriftspråk bygd på sameining av bokmål og nynorsk.
Sideformer
Sideformer
Frå 1938 skilde ein i norsk rettskriving mellom hovudformer og sideformer. I bokmål vart skiljet oppheva i 2005, i nynorsk i 2012.
Sinolog
Sjargong
Sjargong
Sjargong, ord og vendingar som er særeigne for ei fag- eller samfunnsgruppe, har eit munnleg preg og kan vere vanskelege å skjøne for dei som står utanfor.
Slang
Slang
Slang, medvitne avvik frå normalspråket, i ord, vendingar og tydingar. Slang er kreativ og humoristisk leik med språket.
Sosiolekt
Sosiolekt
Sosiolekt er ein sosialt avgrensa variant av eit språk. Bruk av sosiolekt markerer tilhøyrsel til ei sosial gruppe eller klasse.
Språkdød
Språkdød
Språkdød, at eit språk døyr ut, vil seie at ingen lenger har språket som morsmål.
Språkfamilie
Strukturalisme
Subjunksjon
Supinum
Synkron språkvitskap
Vokabular