I‑målet er kjenneteikna ved at sterke hokjønnsord, det vil seie hokjønnsord som endar på ein konsonant, får endinga ‑i i bunden form eintal: soli, tidi. Inkjekjønnsord får, med nokre få unntak, i‑ending i bunden form fleirtal: husi, åri.

Dette var den bøyinga Ivar Aasen valde i Norsk Grammatik i 1864 etter å ha studert talemåla og jamført dei med gamalnorsk. I‑endinga fann han i Sogn og Telemark, ei nærskyld e‑ending i Telemark, Hallingdal, Valdres og Gudbrandsdalen.

Ved rettskrivingsreforma i 1917 vart former som sola og tida innførte som valfrie former ved sida av dei tradisjonelle formene soli og tidi. Inkjekjønnsord fekk valfri fleirtalsform på ‑a: husa, åra, ved sida av dei tradisjonelle i‑formene.

I 1938 vart former som sola og tida hovudformer, medan soli og tidi vart sideformer. Former som husa og åra vart hovudformer for inkjekjønnsord, og husi og åri sideformer.

Rettskrivingsreforma i 2012 tok i‑formene ut or nynorsknorma.

I målrørsla har det til tider vore hard strid mellom dei flokkane som stod for i‑former og dei som heldt på a‑former.

Olav H. Hauge høyrer med til dei diktarane som i andre helvta av førre hundreåret nytta i‑former. Han heldt heile livet fast ved 1917-rettskrivinga.

Kjelder

Olaf Almenningen ofl. (red.): Målreising i 75 år. Noregs Mållag 1906–1981. Oslo 1981

Olaf Almenningen ofl. (red.): Språk og samfunn gjennom tusen år. Oslo 2002

Den nye rettskrivning. Reglar og ordlistor utarbeidde ved Den departementale rettskrivningskomite. II Landsmål. Kristiania 1918

Ny læreboknormal 1959. Utgitt av Kirke- og undervisningsdepartementet. Oslo 1959

Ny rettskrivning 1938. Kirke- og undervisningsdepartementets foredrag og innstilling om rettskrivningsreformen. Oslo 1938

Erik Papazian og Botolv Helleland: Norsk talemål. Lokal og sosial variasjon. Kristiansand 2005

Arne Torp og Lars S. Vikør: Hovuddrag i norsk språkhistorie. Oslo 2003

Finn-Erik Vinje: Et språk i utvikling. Noen hovedlinjer i norsk språkhistorie fra reformasjonen til våre dager. Oslo 1978

Ivar Aasen: Norsk grammatik. Etter fyrsteutgåva frå 1864. Oslo 1965

Språkrådet: Ny rettskriving for 2000-talet. Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet, april 2011. Digital utgåve, sprakradet.no: https://www.sprakradet.no/upload/Rettskrivingsnemnda/Innstilling%20nynorsk.pdf [lesedato 14.5.2019]

Peikarar

Lars S. Vikør: «Nynorskrettskrivinga på 1900-talet», sprakradet.no