Det finst ikkje klare målestokkar for kva som skal reknast som språk, og kva som skal reknast som dialekt. Om noko skal kallast eit språk, kan vere eit politisk spørsmål. Men det er vanleg å rekne med at det finst mellom 5000 og 7000 språk i verda. Dei fleste av desse har få morsmålsbrukarar.

Databasen Ethnologue ved The Summer Institute of Linguistics i Texas, USA, omfatta i 2017 om lag 7100 språk. For rundt 200 av desse språka er talet på morsmålsbrukarar ukjent. Vel 3900 språk har mindre enn 10 000 morsmålsbrukarar, om lag 1750 språk har under 1000, og noko over 470 språk er morsmål for mindre enn 100 brukarar.

Etter opplysningane i Ethnologue er om lag 1500 av dei rundt 7100 språka i verda i ferd med å døy ut, det vil seie at nye generasjonar ikkje lenger lærer dei. I tillegg er om lag 1000 språk truga, det vil seie at språka blir brukte munnleg av fleire generasjonar, men talet på brukarar fell.

Språk døyr av fleire grunnar. Mindre språksamfunn kan blir borte fordi menneska døyr i epidemiar, av hungersnaud eller folkemord. Men språkdød er som regel ein langsam prosess. Den viktigaste årsaka er at større språk spreier seg og gradvis trengjer mindre språk ut. Det kan skje frivillig eller vere resultatet av tvang.

Kjelder

David Crystal: Language Death. Cambridge 2000

Simons, Gary F. and Charles D. Fennig (eds): Ethnologue. Languages of the World. Twentieth edition. Dallas, Texas: SIL International 2017

Rolf Theil: «Språkdaude». Språknytt, nr. 4/2000

Geirr Wiggen: «Språkdød». Apollon, nr. 1/1995

Stephen A. Wurm: Atlas of the World’s Languages in Danger of Disappearing. UNESCO, Paris 2001

Peikarar

Nettutgåve av Simons, Gary F. and Charles D. Fennig (eds.): Ethnologue. Languages of the World. Twentieth edition. Dallas, Texas: SIL International 2017 

Rolf Theil: «Språkdaude». Språknytt, nr. 4/2000 

David Crystal: Language Death (Google Books)