Supinum er i nordisk grammatikk den bøyingsforma av eit verb som står etter hjelpeverbet ha, som i har øydelagt og hadde øydelagt.

Faktaboks

Uttale
supˈinum
Etymologi
av latin supinum ‘tilbakebøygd’

I norsk er supinum alltid lik inkjekjønnsforma av perfektum partisipp:

  • Supinum: Han har/hadde øydelagt sykkelen.
  • Perfektum partisipp
    • Felleskjønn: Sykkelen er øydelagd.
    • Inkjekjønn: Huset er øydelagt.
    • Fleirtal: Syklane er øydelagde.

Mens supinum er ein del av verbalet, fungerer perfektum partisipp som predikativ (i ei setning) eller attributt (i ein nomenfrase):

subjekt verbal objekt
Han har øydelagt sykkelen
subjekt verbal predikativ
Sykkelen er øydelagd
attributt overledd
ein øydelagd sykkel

Supinum av eit transitivt verb har aktiv tyding, mens perfektum partisipp har passiv tyding:

  • Supinum, aktiv tyding
    • Ho har skote eit rådyr.
  • Perfektum partisipp, passiv tyding
    • Rådyret er skote.
    • Rådyret blei skote.
    • Eit skote rådyr.

Svensk

I svensk riksspråk er supinum og inkjekjønn av perfektum partisipp forskjellige ved sterke verb, til dømes skjutit mot skjutet:

  • SUPINUM
    • Hon har skjutit ett rådjur. 'Ho har skote eit rådyr'
  • PERFEKTUM PARTISIPP
    • Rådjuret är skjutet. 'Rådyret er skote'
    • Rådjuret blev skjutet. 'Rådyret blei skote'
    • Ett skjutet rådjur. 'Eit skote rådyr'

Latin

Termen supinum kjem frå latinsk grammatikk, men bruken av termen i nordisk og latinsk grammatikk er ikkje den same. Latin skil mellom to supinumformer, 1. supinum og 2. supinum:

  • 1. supinum endar på -um og viser formålet med ei rørsle, til dømes scriptum 'for å skrive'.
  • 2. supinum endar på -u og står til eit adjektiv som tyder slikt som 'lett', 'vanskeleg', 'nyttig' og 'behageleg', til dømes facilis scriptu 'lett å skrive'

Her er døme på bruken:

  • 1. supinum
    • Ire frumentatum
    • 'gå (ire) for å hente korn (frumentatum)'
  • 2. supinum
    • Res facilis dictu, difficilis factu
    • 'ein ting (res) [som er] lett (facilis) å seie (dictu), [men] vanskeleg (difficilis) å gjere (factu)'

Samanhengen mellom nordisk og latinsk bruk av termen supinum er at i latin blir perfektum partisipp og supinum danna frå same stamme, som blir kalt supinumstamma.

Nordsamisk

I nokre vestlege dialektar av nordsamisk finst ei supinumform med same funksjon som 1. supinum på latin, det vil seie for å uttrykkje formålet med ei rørsle. Frå infinitiven juhkat 'drikke' kan ein danne supinum jugažit 'for å drikke':

  • Boađe sisa gáfe jugažit
  • 'Kom (boađe) inn (sisa) for å drikke (jugažit) kaffi (gáfe)'

I andre dialektar brukar ein her ein vanleg infinitiv:

  • Boađe sisa gáfe juhkat
  • 'Kom (boađe) inn (sisa) [for] å drikke (juhkat) kaffi (gáfe)'

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg