Det greske alfabetet oppstod fra nordsemittisk skrift omkring 1000 fvt. Den viktigste nyvinningen var tilføyelsen av vokaltegn. Tegn for konsonanter som ikke fantes i gresk, ble tatt i bruk som vokaltegn. I de eldste greske innskrifter er skriveretningen fra høyre mot venstre. Senere gikk man over til bustrofedon (gresk 'som oksen drar plogen'), det vil si vekselvis fra høyre mot venstre og fra venstre mot høyre, med medfølgende speilvending av bokstavene. Fra omkring 500 fvt. skrives det bare fra venstre mot høyre. Det moderne greske alfabetet har 7 vokaltegn og 17 konsonanttegn.
Det greske alfabetet spredte seg blant annet til Lilleasia, Egypt og Italia. I Egypt ble en tilpasset utgave av det greske alfabetet tatt i bruk for å skrive koptisk på 100-tallet evt. I Italia ga det greske alfabetet opphav til blant annet det etruskiske alfabetet. De eldste etruskiske innskrifter er fra 700-tallet fvt. Etruskisk ble først skrevet fra høyre mot venstre, deretter i bustrofedon, og til slutt fra venstre mot høyre. Det etruskiske alfabetet fikk sin endelige form omkring 400 fvt., med 4 vokaltegn og 16 konsonanttegn.
Romerne antas å ha tilpasset det etruskiske alfabet til latin på 600-tallet fvt. Det latinske alfabetet hadde opprinnelig 5 vokaltegn og 16 konsonanttegn. X er en nydannelse som ble satt på slutten av alfabetet, etter V. Y og Z ble overtatt direkte fra gresk på 100-tallet evt. og satt etter X. W og skillene U/V og I/J stammer fra middelalderen; tidligere skrev man bare V og I. Senere har forskjellige bokstaver blitt tilføyd etter behov i de ulike språk, for eksempel Æ, Ø og Å i norsk.
Det kyrilliske alfabetet har sitt navn etter slavernes apostel Kyrillos (ca. 826–869), og brukes eksempelvis i russisk, bulgarsk, serbisk, ukrainsk og mange andre språk i det tidligere Sovjetunionen (de kolasamiske dialektene akkala, kildin og ter, mordvinsk, tadsjikisk og så videre), og i mongolsk. Det hadde opprinnelig 43 tegn, mens de moderne varianter av alfabetet har færre, det russiske for eksempel 33.
Runene viser klart slektskap med et nordetruskisk, alpint alfabet. Det er kjent i nordiske innskrifter fra og med 200-tallet. Skriveretningen varierte mellom bustrofedon og fra venstre mot høyre. Med innføringen av kristendommen ble runene gradvis fortrengt av det latinske alfabetet.
Alfabetet i den gotiske bibeloversettelsen fra 300-tallet ble skapt av biskop Wulfila. De fleste bokstavene er av gresk opprinnelse, men noen er tatt fra runealfabetet.
Kommentarer (2)
skrev harald sperre
skrev Rolf Theil
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.