Tødler, trema
Tødler og trema vises på samme måten, men har to ulike funksjoner.
Tødler, trema

Trema er et diakritisk tegn som særlig i fransk settes over den siste av to vokaler som står ved siden av hverandre for å markere at de skal uttales hver for seg, for eksempel Zaïre (tsa-ire) eller Noël (no-el).

Faktaboks

Uttale
trˈema
Etymologi
av gresk ‘hull, punkt’

Trema kan i fransk også markere at siste vokal er stum, for eksempel de Staël [də sta:l].

Tegnet tøddel ser ut som et trema men har en helt annen funksjon, se tøddel. Tøddel viser at vokalen skal uttales med en annen «klang» (vokalkvalitet) enn vokalen utan tøddel.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (5)

skrev John Engebretsen

Faktaboksen i høyrespalten mangler ordet «måte».
Savner også en utdyping av hva de to ulike funksjonene består i.

(Ellers: Gratulerer med den nye, flotte artikkelen om diakritiske tegn! 👍)

svarte Jørgen G. Bosoni

Funksjonane: trema er gjort greie for i denne artikkelen, og tøddel i eigen artikkel.

svarte John Engebretsen

Savner noe mer utdypende om funksjonen til tøddel — gjerne sett i forhold til funksjonen til trema.

svarte Jørgen G. Bosoni

---TREMA---
Trema skal tolkast slik: «NB! Uttal desse to vokalane kvar for seg, ikkje som digraf (= 2 bokstavar som representerer 1 lyd: https://snl.no/digraf)». I det franske ordet <Zaïre> skal <aï> uttalast /a.i/, med ein a-lyd etterfylgd av ein i-lyd, og ikkje som <ai> i <Claire>, som representerer berre éin, open e-lyd, /ɛ/.
<Zaïre> vert uttala /za.iʁ/, og <Claire> vert uttala /klɛʁ/. Forresten: punktumet i /a.i/ viser at /a/ og /i/ høyrer til to separate stavingar. <Zaïre> er eit tostavingsord på fransk, <Claire> eit einstavingsord.

---TØDDEL---
Tøddel skal derimot tolkast slik: «NB! Uttal denne vokalen med ein annan klang (vokalkvalitet) enn om vokalbokstaven hadde stått utan tøddel». I det tyske ordet <Buch> skal <u> uttalast /uː/, altso som ein lang norsk <o>, men <ü> i <Bücher> skal uttalast /yː/, med ein lang y-lyd.
<Buch> vert uttala /buːx/, og <Bücher> vert uttala /ˈbyːçɐ/ (det kolonliknande symbolet <ː> viser at vokalen er lang, men det treng me ikkje å bry oss om her).
I germanske språk er denne «annleis uttala» til vanleg resultatet av ein i-omlyd (https://snl.no/omlyd_-_spr%C3%A5kvitenskap), dvs. at den opphavlege vokalen har vorte «farga» av ein i-lyd som ikkje lenger er der, men som har etterlate seg det sporet. Ikkje alle germanske språk brukar tøddel som grafisk løysing for å visa denne uttala. Dansk og norsk brukar <ø> der tysk har <ö>, altso ein skråstrek i staden for tøddel. Dansk, norsk og svensk brukar <y> der tysk har <ü>, altso ein annan bokstav. Dei brukar med andre ord ulike grafiske løysingar for å representera den (meir eller mindre) same lyden. Dette med ulike løysingar ser me tydeleg ved å jamføra finsk og estisk, to språk som er nær i slekt med kvarandre (og som forresten ikkje er germanske): finsk har lånt den «svenske» løysinga med <y>, og estisk den «tyske» med <ü>. Jf. finsk <yli>, estisk <üle> 'over'.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg