Hopp til innhold
X
Innhald

Guaraní

Orda ananas og jaguar kjem frå guaraní. Guaraní høyrer til greina tupí-guaraní av den tupianske språkfamilien, som vert snakka over heile Brasil.
 

Ordhistorie
Europeiske språk har lånt fleire ord frå tupí-guaraní-greina av den tupianske språkfamilien. Det er ikkje alltid mogleg å avgjere kva for eitt tupí-guaraní-språk eit ord har kome frå, for desse språka er ganske like. Her er nokre ord som kjem frå guaraní eller det nærskylde nhe'engatú:
jaguar, av guaraní jaguarete
ananas, av guaraní anana
piraya, av guaraní pirãi
nandu, av guaraní ñandu
Guaraní pirãi 'piraya' tyder bokstavleg 'tannfisk': pira 'fisk' + tãi 'tann'.
Språkfamilie
Guaraní høyrer til greina tupí-guaraní av den tupianske språkfamilien. Tupí-guaraní-greina har namnet sitt etter dei to best kjende språka, tupinambá (utdøydd) og guaraní. Det blir snakka tupíanske språk over heile Brasil og tilgrensande område.
Foto: Jesùs Leòn, flickr.com CC  BY 2.0
Foto: Jesùs Leòn, flickr.com CC  BY 2.0
Språkhistorie
Paraguayansk guaraní har utvikla seg frå gamalguaraní, som blei skildra av den jesuittiske misjonæren Antonio Ruiz de Montoya (1585–1652) i verket Tesoro de la lengua Guaraní i 1639. Mange europeiske kolonistar var menn som kom ugifte til området og tok seg innfødde koner, og urfolkspråka blei førstespråket til borna deira. Kring 90 prosent av folket i Paraguay er av blanda europeisk-indiansk opphav, og dei fleste har guaraní som førstespråk og kastiljansk (spansk) som andrespråk. Guaraní hadde lenge status som nasjonalspråk i Paraguay, men i 1992 blei det offisielt språk, i tillegg til kastiljansk.
Språksystem
Dette dømet gir eit lite inntrykk av korleis ei setning ser ut på guaraní:
Ko'ẽro reju ta reñami cheve, he'i.
[kɔ̃ˈʔẽɾɔ̃ ɾeˈju ta ɾẽˈɲãmĩ ʃeˈve heˈʔi]
'I morgon kjem du og mjølkar for meg, sa han.'
Forklaringar:
che 'eg', 'meg', 'min'; che-ve 'meg-for/til'. Guaraní che er kanskje opphavet til den argentinske interjeksjonen che, som er nytta i Che Guevara.
he-'i 'han-seie'
ko'ẽro 'i morgon'
re-ju 'du-kome'; re-ñami 'du-mjølke'
ta framtidsmarkør
Verbet i guaraní har som regel eitt prefiks, for subjekt eller objekt: ha-'e 'eg-fortelje', che-juka 'meg-drepe'. Substantivet tek liknande prefiks, for eigaren: che-rymba 'mitt-dyr'. Postposisjonar står òg med eit slikt prefiks: che-ve 'meg-for', 'meg-til'.
Uttale
Guaraní har seks orale og seks nasale vokalar:
i [i]
y [ɨ]
u [u]
ĩ [ĩ]
ỹ [ɨ̃]
ũ [ũ]
e [e]
a [a]
o [ɔ]
[ẽ]
ã [ã]
õ [ɔ̃]
Her er konsonantane:
plosiv
p [p] 
t [t] 
k [k] 
cu [kʷ] 
' [ʔ] 
prenasal
mb [mb]
nd [nd]
ng [ŋɡ]
ngu [ŋɡʷ]
nasal
m [m]
n [n]
ñ [ɲ]
[ŋ]
g̃u [ŋʷ]
frikativ
s [s] 
ch [ʃ] 
h [h] 
approksimant
v [ʋ] 
l [l] 
j [j]
g [ɣ]  
gu [ɣʷ] 
flikk
r [ɾ] 
Trykket ligg oftast på siste stavinga i ordet: tupa [tuˈpa] 'seng'. Unntak er markerte med ´: ánga [ˈʔãŋɡa] 'sjel'. Skiljet mellom oral og nasal vokal er berre markert i trykksterk staving.
Strengt rekna er prenasalane mb, nd, ng og ngu allofonar av nasalane m, n, ñ, og g̃u, og nasalen ñ er ein allofon av j. M, n, ñ, , g̃u og ñ står framfor nasal vokal og mb, nd, ng, ngu og j står framfor oral vokal. Då blir analysen slik, i samsvar med eit typisk drag ved tupianske språk meir allment:
•   ánga /ˈãŋa/ [ˈʔãŋɡa] 'sjel'
•   tembe /tẽˈme/ [tẽˈmbe] 'leppe'
•   mbói /ˈmoi/ [ˈmbɔi] 'orm'
•   ñami /jãˈmĩ/ [ɲãˈmĩ] 'mjølke'
•   jakare /jakaˈre/ [jakaˈɾe] 'alligator'
•   ñe'ẽ /jẽˈʔẽ/ [ɲẽˈʔẽ] 'språk'
Tilrådd litteratur om verdas språk
Jean Aitchison: The Seeds of Speech. Language Origin and Evolution. Cambridge 2000
Ron Asher og Christopher Moseley (red.): Atlas of the World's Languages. 2. utgåva.
Routledge 2007
David Crystal: The Cambridge Encyclopedia of Language. 2. utgåva. Cambridge 2007
Östen Dahl: Språkens enhet och mångfald. Lund. 2000
Kenneth Katzner: The Languages of the World. 3. utgåva. Routledge 2002
M. Paul Lewis (red.): Ethnologue: Languages of the World. 16. utgåva. Dallas 2009
Anatole V. Lyovin: An Introduction to the Languages of the World. Oxford 1997
Nicholas Ostler: Empires of the Word: A Language History of the World. Harper 2006

Først publisert: 02.11.2011
Sist oppdatert: 24.07.2014