Faktaboks

khoekhoe
Språkkodar
naq (NAQ)
ISO-639:3
naq
Namib-ørkenen
Namibia er oppkalla etter Namib-ørkenen, som heiter Namib på khoekhoe, medan landet heiter Namibia.
Namib-ørkenen
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Namibisk pengesetel
Namibisk pengesetel med Hendrik Witbooi (cirka 1825–1905), hovding for namaene og namibisk nasjonalhelt.
Namibisk pengesetel
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Khoekhoe er eit språk som høyrer til språkfamilien sentral-khoisan. Nærmare 250 000 menneske har khoekhoe som førstespråk. Over 190 000 av dei bur i Namibia, kring 56 000 i Sør-Afrika og 1500 i Botswana.

Khoekhoe er eit av nasjonalspråka i Namibia, i tillegg til gciriku (diriku), engelsk, herero, kwangali, kwanyama, lozi, mbukushu, ndonga og tswana. Khoekhoe blir tilbode som skulefag, og ein kan studere det heilt opp til doktorgradsnivå ved University of Namibia. Det blir òg nytta i administrasjon og kringkasting.

Khoekhoe blir talt av tre etniske grupper, på khoekhoe Naman 'namaer' (eller ǀApakhoen 'raude folk'), Damaran 'damaraer' (eller ǂNūkhoen 'svarte folk') og Hai‖omin 'haiǁomar'. Alle kallar seg Khoekhoen. Språket heiter Khoekhoegowab. Namibia er oppkalla etter Namibørkenen, som heiter Namib på khoekhoe, medan landet heiter Namibia. Windhoek, hovudstaden i Namibia, heiter ǀAeǁgams 'varm kjelde' på khoekhoe.

Språkfamilie

Khoekhoe høyrer til språkfamilien sentral-khoisan, som mange reknar som ei grein av den hypotetiske «superfamilien» khoisan, saman med nord-khoisan, sør-khoisan, alle talte i Sørvest-Afrika, pluss to språk i Tanzania: sandawe og hadza. Namnet khoisan er laga av element frå khoekhoe. Khoi kjem av stamma khoe- til orda khoeb 'mann', khoes 'kvinne' og khoe-i 'menneske', medan -san kjem av Sān 'buskmenn'.

Språkhistorie

Khoekhoe-folket har budd i det sørvestlege Afrika i minst 2000 år. Dei kom først i kontakt med europearar kring år 1500, i områda der Kappstaden (engelsk Cape Town, afrikaans Kaapstad) ligg no.

Den eldste beskrivinga av khoekhoe er frå 1717, då Gottfried Wilhelm Leibniz skreiv ni sider om det no utdøydde «Kapp-hottentottisk». Mellom 1855 og 1905 kom det ut seks khoekhoe-grammatikkar. I 1855 kom den første boka på khoekhoe – Martin Luthers katekisme. Seinare er det blitt utgitt både grammatikkar og ordbøker, og i 1966 kom heile Bibelen ut på khoekhoe.

Khoekhoe har fire hovuddialektar: ǂakhoe, damara, nama og haiǁom.

Språksystem

I ei khoekhoe-setning kjem subjektet først, så objektet og til slutt verbet:

Khoes ge ariba ge mû. 'Kvinna såg hannhunden.'

Khoes 'kvinne' er subjekt, ariba 'hannhund' er objekt, og 'gi' er verb. Ordet ge etter subjektet fortel at setninga er ei utsegn, ikkje eit spørsmål, medan ordet ge framfor verbet uttrykkjer tempuset 'fjern fortid'. Suffikset -s i ordet khoes 'kvinne' uttrykkjer 'hokjønn, eintal'. Suffikset -a i ordet ariba 'hanhund' uttrykkjer at dette ikkje er eit subjekt, medan den føregåande b-en uttrykkjer 'hankjønn, eintal'. Vi kunne ha bytt om suffiksa -s og -b og fått denne setninga:

Khoeb ge arisa ge mû. 'Mannen såg tispa.'

Uttale

Khoekhoe har fem korte og fem lange orale vokalar, skrivne ortografisk slik: i, e, a, o, u, ī, ē, ā, ō, ū. I tillegg finst det diftongar, til dømes ai, ae, au, ao, ui, oe, oa. Lange vokalar og diftongar kan òg vere nasale, og dei blir skrivne î, ê, â, ô, û, âi, âe, âu, âo, ûi, ôe, ôa.

Konsonantane er pulmoniske eller velariske. Dei pulmoniske blir uttalte med luft frå lungene. Konsonantane [p], [t] og [k] kan skrivast anten b, d og g eller p, t og k, og valet fortel om vokalen som kjem etter, har ein låg eller høg tone.

Khoekhoe har tjue velariske konsonantar – også kalla klikk-lydar – her attgitt ortografisk og i IPA-transkripsjon:

ǀg ǁg !g ǂg [kǀ] [kǁ] [k!] [kǂ]
ǀkh ǁkh !kh ǂkh [kǀʰ] [kǁʰ] [k!ʰ] [kǂʰ]
ǀn ǁn !n ǂn [ŋǀ] [ŋǁ] [ŋ!] [ŋǂ]
ǀh ǁh !h ǂh [ŋ̊ǀʰ] [ŋ̊ǁʰ] [ŋ̊!ʰ] [ŋ̊ǂʰ]
ǀ ǁ ! ǂ [kǀˀ] [kǁˀ] [k!ˀ] [kǂˀ]

Khoekhoe er, som alt nemnt, eit tonespråk.

Lånord

Ordet gnu 'hesteliknande afrikansk antilope med breistilte horn' stammar opphavleg frå khoekhoe. Vi har lånt det frå engelsk, som fekk det frå nederlandsk på 1700-talet. Nederlandsk har det frå eit khoekhoe-ord som først blei notert som t'gnu, truleg ein freistnad på å skrive ǂnū 'svart', nytta om den svarte gnuen.

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg