Hopp til innhold
X
Innhald

Kurmandsji

Kurmandsji er offisielt språk i sjølvstyrte område i Irak og Syria. Det er eit indoeuropeisk språk, og kurmandsji ez 'eg' og nav 'namn' er etymologisk i slekt med norsk eg og namn.

Ordhistorie

Dei kurdiske språka står nær persisk, jamfør tabell 1. For å lette jamføringa er persisk skrive i kurdisk rettskriving.


Tabell 1. Nokre ord i persisk, kurmandsji og sorani

 

PERSISK

KURDISK

 

 

KURMANDSJI

SORANI

'blod'

xûn

xwîn

xwên

'år'

sal

sal

sał

'vatn'

ab

av

aw

'namn'

nam

nav

naw

'språk'

zeban

ziman

zeman

'hovud'

ser

ser

ser

 

Kurmandsji nav 'namn' og norsk namn er etymologisk i slekt, dei kjem begge av urindoeuropeisk *nómn 'namn' (stjerna tyder at det er ein rekonstruksjon). Slektskapen mellom kurmandsji og norsk ser vi òg mellom anna i kurmandsji ez 'eg' og norsk eg, som begge kjem av urindoeuropeisk *egʲ 'eg'.


Språkfamilie

Det kurdiske språket kurmandsji høyrer til den indoiranske greina av indoeuropeisk. Her fleire detaljar:

1  indoiransk
aindoarisk
bnuristansk
ciransk
ivestiransk
1nordvestiransk
akurdisk
ikurmandsji (nordkurdisk)
iisorani (sentralkurdisk)
iiisørkurdisk
bbalutsjisk
2sørvestiransk (persisk o.a.)
iiaustiransk


 

Språkhistorie

Den eldre historia til kurdisk er dårleg kjend. Dei eldste bevarte tekstane på kurmandsji er frå 1500-talet. 

Kurdisk litteratur før 1900-talet var mest poesi, og kjende kurmandsji-skrivande poetar er Elî Herîrî (1009/10–1077/78), Melayê Cizîrî (1570–1640), Feqiyê Teyran (1590–1632) og Ehmedê Xanî (1605–1707). 

Før tyrkisk tok i bruk det latinske alfabetet i 1928, blei kurmandsji mest skrive med det arabiske alfabetet. 

I dag blir kurmandsji mest skrive med Hawar-alfabetet, som byggjer på den tyrkiske utgåva av det latinske alfabetet. Forfattaren Celadet Bedir Xan (1893–1951) utvikla det for bladet Hawar 'Ropet', som han gav ut i Damaskus frå 1932 til 1943. 

I Tyrkia var Hawar-alfabetet forbode til 2013, fordi det har tre «ikkje-tyrkiske» bokstavar, Q, W og X.


Språksystem

Substantiv har to kasus (ɴᴏᴍ = nominativ, ᴏʙʟ = oblik) og to tal (sɢ = eintal, ᴘʟ = fleirtal). ᴏʙʟ ᴘʟ har suffikset -an. Andre former manglar suffiks: mirov (ɴᴏᴍ sɢ/ᴘʟ eller ᴏʙʟ sɢ), mirovan (ᴏʙʟ ᴘʟ) 'mann'. Feminine substantiv har enklitikonet = ê i ᴏʙʟ sɢ: jin (ɴᴏᴍ sɢ/ᴘʟ), jinê (ᴏʙʟ sɢ), jinan (ᴏʙʟ ᴘʟ). 

Enklitikon uttrykkjer grammatiske kategoriar som ubunden (ᴜʙ), oblik (ᴏʙʟ), konstrukt (ᴋᴏɴ). Dei er trykksvake og blir samskrivne med substantivet:

gundên kurdan 'landsbyane til kurdarane'

gund=ên              kurd-an

landsby=ᴋᴏɴ.ᴘʟ  kurdar-ᴏʙʟ.ᴘʟ

 

Konstrukt uttrykkjer det eigde i eigedomskonstruksjonar, som i dømet ovanfor, eller at eit substantiv er følgt av eit attributivt adjektiv:

kitêbeke nû 'ei ny bok'

kitêb=ek=e             nû

bok=ᴜʙ=ᴋᴏɴ.sɢ.ꜰ   ny

 

Setningane 1–4, med det transitive verbet xwendin 'lese', illustrerer fleire grammatiske fenomen:


SOV
     

1

Em

wê helbesṫê

dixwînin

'Vi les det diktet'

 

ɴᴏᴍᴏʙʟ ᴘʀs

 

 

ᴘʟ ᴘʟ

 

 

vi

det diktet

les

 

 

2

Em

wan helbesṫan

dixwînin

'Vi les dei dikta'

 

ɴᴏᴍ ɴᴏᴍ ᴘʀs

 

 

ᴘʟ ᴘʟ ᴘʟ

 

 

vi

dei dikta

les

 

 

3

Me

ew helbesṫ

xwend

'Vi las det diktet'

 

ᴏʙʟ ɴᴏᴍ ᴘʀᴛ

 

 

ᴘʟ

 

 

vi

det diktet

las

 

 

4

Me

ew helbesṫ

xwendin

'Vi las dei dikta'

 

ᴏʙʟ ɴᴏᴍ ᴘʀᴛ

 

 

ᴘʟ ᴘʟ ᴘʟ

 

 

vi

dei dikta

las

 

Forkortingar: ᴘʀs = presens, ᴘʀᴛ = preteritum.

 

1–2 har eit verb i ᴘʀs, med subjekt i nom og objekt i ᴏʙʟ. Verbet kongruerer med subjektet. 

3–4 har eit verb i ᴘʀᴛ, med subjekt i ᴏʙʟ og objekt i ɴᴏᴍ. Verbet kongruerer med objektet – og viser om objektet er sɢ eller ᴘʟ. 

I setningar med intransitivt verb står subjektet alltid i ɴᴏᴍ. 

Kurmandsji er eit SOV-språk, med leddstillinga subjekt (S) + objekt (O) + verb (V). 

Bøyingstilhøvet mellom presens og preteritum er svært uregelrett. Xwendin 'lese' har ᴘʀᴛ-stamma xwend, medan ᴘʀs-stamma er xwîn.

 

Uttale

Kurmandsji har vokalfonema som er viste i tabell 2 og konsonantfonema som er viste i tabell 3. Fonema er skrivne ortografisk (i kursiv) og i IPA-transkripsjon.

 

Tabell 2. Vokalfonema i kurmandsji

î [i]

û [u]

i [ɪ ~ ɨ]

u [ʊ]

ê [e]

o [o]

e [æ ~ ɛ ~ ǝ]

a [ɑ]

 

Nokre skribentar nyttar i og ı i staden for høvesvis î og i.

 

Tabell 3. Konsonantfonema i kurmandsji

p [pʰ]

t [tʰ]

ç [ʧʰ]

k [kʰ]

 

 

 

[p']

[t']

ç̇ [ʧ']

[k']

q [q']

 

 

b [b]

d [d]

c [ʤ]

g [ɡ]

 

 

 

f [f]

s [s]

ş [ʃ]

x [x]

 

h [h]

[ħ]

v [v]

z [z]

j [ʒ]

[ɣ]

 

 

' [ʕ]

m [m]

n [n]

 

 

 

 

 

 

r [ɾ]

 

 

 

 

 

 

[r]

 

 

 

 

 

w [w]

l [l]

 

y [j]

 

 

 

 

I denne artikkelen er ejektivane skrivne med éin prikk over. Prikken manglar i offisiell rettskriving, som ikkje skil ṗ ṫ ç̇ k̇ frå p t ç k.

Prikkane over og og haken over ř blir stort sett berre nytta når dei trengst for å hindre misforståing.

I substantiv og verb ligg trykket på siste staving, som kan følgjast av trykksvake enklitikon. Verb har trykk på siste staving i stamma, dersom dei ikkje har eit trykksterkt prefiks, som imperfektivmarkøren di- i dixwînin [ˈdɪxwinɪn] 'les'.

 

Litteratur

Sven Grawunder, Anja Geumann, Geoffrey Haig, Cemile Celebi and Donald Stilo: «Stop contrasts in Kumanji – Testing the ejectives hypothesis», Proceedings of the Fifth International Conference on Iranian Linguistics (ICIL5), August 2013. (Cahiers des Studia Iranica, 58). Leuven 2016

Songül Gündoğlu, Ergin Öpengin, Geoffrey Haig og Erik Anonby (red.): Current issues in Kurdish linguistics. Bamberg 2019

D.N. MacKenzie: Kurdish Dialect Studies, vol. 1–2. London, New York, Toronto 1961–62

Emir Djeladet Bedir Khan og Roger Lescot: Kurdische Grammatik. Kurmancî-Dialekt. Bonn 1986

Gerard Russell: Heirs to Forgotten Kingdoms. Journeys into the Disappearing Religions of the Middle East. New York 2014 (Kapittel 2 handlar om jesidane.)

W.M. Thackston: Kurmanji Kurdish. A Reference Grammar with Selected Readings. Diyarbakır 2006

 

Dawid Yeşîlmen: «Kurdish Journals and Magazines», kurdilit.net: http://www.kurdilit.net/?page_id=2501&lang=en

 

Tilrådd litteratur om verdas språk

Jean Aitchison: The Seeds of Speech. Language Origin and Evolution. Cambridge 2000

Ron Asher og Christopher Moseley (red.): Atlas of the World's Languages, 2. utg. London 2007

David Crystal: The Cambridge Encyclopedia of Language, 2. utg. Cambridge 2007

Östen Dahl: Språkens enhet och mångfald. Lund 2000

Kenneth Katzner: The Languages of the World, 3. utg. London 2002

M. Paul Lewis (red.): Ethnologue. Languages of the World, 16. utg. Dallas 2009

Anatole V. Lyovin: An Introduction to the Languages of the World. Oxford 1997

Nicholas Ostler: Empires of the Word. A Language History of the World. New York 2006

Først publisert: 26.11.2020
Sist oppdatert: 08.12.2020