Hopp til innhold
X
Innhald

Navaho

Rekkjefølgja på orda i ei setning på navaho er styrt av «naturens rangstige».

Ordhistorie
Det tradisjonelle navaho-huset heiter hooghan, og ordet er kjent internasjonalt – jamfør engelsk, tysk og fransk hogan. Ein hogan liknar wigwamen til dei algonkinske folka. 
Navaho-gutar rundt 1911–13. Foto: Willard J. Chamberlin. Kjelde: San Diego Museum of Man (arkivnr. P016394), Flickr.com CC BY-NC-ND 2.0.
Språkfamilie
Navaho (eller navajo) høyrer til språkfamilien eyak-athabaskisk. Eyak er eit nyleg utdøydd språk i Alaska. Athabaskisk, med fleire språk enn nokon annan nordamerikansk språkfamilie, har tre greiner: nord-athabaskisk, stillehavskyst-athabaskisk og sør-athabaskisk. Den siste greina, som òg blir kalla apasjeansk, har undergruppene navaho og apasje.
Språkhistorie
Det opphavlege heimlandet til eyak-athabaskisk var truleg indre Aust-Alaska. Ur-eyak og ur-athabaskisk skilde lag 1500 f.Kr. og ur-athabaskisk splitta seg i greiner etter 500 f.Kr. Dei neste tusen åra spreidde athabaskisk seg over eit stort område i Alaska og Nordvest-Canada, frå Stillehavet til Hudson Bay. Den apasjeanske greina kom til Sørvest-USA kring 1500 e.Kr.
Språksystem
I navaho-setninga kjem verbet sist. Rekkjefølgja av subjekt og objekt er styrt av «naturens rangstige», også kalla animatgrads-skalaen: di høgare på skalaen, di lenger framme i setninga:
vaksne menneske/lyn → ungar/store dyr → middels store dyr → små dyr → insekt → naturkrefter → døde ting/plantar → abstrakte omgrep
I setninga nedanfor står at'ééd 'jente' framfor tsídii 'fugl', sidan ungar er meir animate enn små dyr.
objekt         subjekt        verb
At'ééd           tsídii            bishtąsh.       'Fuglen hakka jenta.'
'jente'           'fugl'            'hakka'
At tsídii 'fugl' er subjekt, ser vi av verbprefikset bi-, som fortel at andreleddet er subjekt. Sjå no på denne setninga:
subjekt        objekt         verb
Ashkii          at'ééd           yiníł'į́.           'Guten ser på jenta.'
'gut'             'jente'           'ser på'
Ashkii 'gut' og at'ééd 'jente', begge ungar, er like animate. Verbprefikset yi- fortel at førsteleddet er subjekt. For å seie 'Guten ser på jenta' kan vi òg snu om på ledda og nytte verbprefikset bi-:
objekt         subjekt        verb
At'ééd           ashkii           biníł'į́.           'Guten ser på jenta.'
'jente'           'gut'             'ser på'
Vi får ei ugrammatisk setning (merkt med *) dersom vi seier 'Fuglen hakka jenta', med subjekt framfor objekt og med verbprefikset yi-, sidan subjektet er mindre animat:
subjekt        objekt         verb
*Tsídii          at'ééd           yishtąsh.       'Fuglen hakka jenta.'
'fugl'            'jente'           'hakka'
Uttale
Navaho har fire vokalar, som er korte orale, lange orale, korte nasale eller lange nasale:

i [ɪ]
ii [iː]
į [ɪ̃]
įį [ĩː]
e [ɛ]
o [ɔ]
ee [eː]
oo [oː]
ę [ɛ̃]
ǫ [ɔ̃]
ęę [ẽː]
ǫǫ [õː]
a [ɑ]
aa [ɑː]
ą [ɑ̃]
ąą [ɑ̃ː]

Konsonantsystemet ser slik ut:

b [p]
d [t]
dl  [tˡ]
dz [ts]
j [tʃ]
g [k]
' [ʔ]
t [tx]
[tɬʰ]
ts [tsʰ]
ch [tʃʰ]
k [kx]
kw [kxʷ]
t' [t']
tł' [tɬ']
ts' [ts']
ch' [tʃ']
k' [k']
m [m]
n [n]
s [s]
ł [ɬ]
s [s]
sh [ʃ]
h/x [x]
hw [xʷ]
h [h]
l [l]
z [z]
zh [ʒ]
gh [ɣ]
ghw [ɣʷ]
y [j]
w [w]

H står for både [x] og [h], men [x] blir skriven x etter s, sidan sh står for [ʃ]. B og m finst berre i nokre få ord, og ein rekonstruerer ikkje labialar i ur-athabaskisk.
Navaho har ein høg og ein låg tone. Høg er merkt med akutt aksent (´), medan låg er umerkt: amá 'mor' har låg tone på første staving og høg på andre. Lang vokal kan ha to tonar: ée byrjar med høg og fell til låg.
Tilrådd litteratur om verdas språk
Jean Aitchison: The Seeds of Speech. Language Origin and Evolution. Cambridge 2000
Ron Asher og Christopher Moseley (red.): Atlas of the World's Languages. 2. utgåva.
Routledge 2007
David Crystal: The Cambridge Encyclopedia of Language. 2. utgåva. Cambridge 2007
Östen Dahl: Språkens enhet och mångfald. Lund. 2000
Kenneth Katzner: The Languages of the World. 3. utgåva. Routledge 2002
M. Paul Lewis (red.): Ethnologue: Languages of the World. 16. utgåva. Dallas 2009
Anatole V. Lyovin: An Introduction to the Languages of the World. Oxford 1997
Nicholas Ostler: Empires of the Word: A Language History of the World. Harper 2006

Først publisert: 02.11.2011
Sist oppdatert: 21.11.2018