Vevet teppe fra cirka 1865

Navahofolket er kjent for kunsthåndverk.

Vevet teppe fra cirka 1865
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Navaho er et nordamerikansk urfolk. De er den største urbefolkningen i Nord-Amerika ved siden av cherokee.

Faktaboks

Uttale
nˈævəhou
Også kjent som

navajo

De fleste navahoene bor på det største reservatet i USA, på Coloradoplatået. Navaho holder imidlertid også til på reservater i Arizona, New Mexico, Utah, California og Colorado, og en del bor spredt omkring i USA.

Ordet 'navaho' er modifisert fra et ord på tewa-språket som betyr 'dyrket mark'. Spanjolene kalte dem apache de navajó. Navahoene kaller seg imidlertid for dineh eller diné ('folket'). Navahospråket tilhører athapask-gruppen innen na-dene-språkene.

Historie og samfunn

Høvding Manuelito, ca 1890
Høvding Manuelito (1818-1893) var en av de viktigste navaho-krigerhøvdingene.
Høvding Manuelito, ca 1890
Av /Denver Public Library.
Navahokvinner til hest (1906).
Navahokvinner til hest (1906).
Av /New York Public Library.

Mellom 1100 evt. og 1500 migrerte navahoene fra Canada til deres nåværende territorium i den sørvestlige delen av USA. De var opprinnelig nomader som levde av jakt og sanking.

Etter kontakt med pueblo-kulturer i sørvest ble navahoene bofaste jordbrukere. De lærte også pottemakeri og veving. Tepper og sandmalerier laget av navahoer er fremstående eksempler på denne utvekslingen av kunnskap.

Etter langvarige kamper mot amerikanske regjeringstropper som endte med nederlag og tvangsflytting i 1864, ble navaho-nasjonen betraktelig redusert. Etter avtalen «Navajo Treaty of 1868» da de fikk sitt første reservat, var det rundt 12 000 navahoer igjen. Disse livnærte seg av saueavl, handel og åkerbruk, og utviklet viktige binæringer som veving og sølvsmedarbeid. Olje ble funnet nær Shiprock i 1921, og olje og gass ga nasjonen gode inntekter.

Navahoene er organisert i matrilineære klaner. Tradisjonelt ble navahoene styrt av naaat'áanii, 'de som taler', men som ikke hadde regulære møter i naachid. Avgjørelser ble fattet gjennom konsensus, ikke gjennom avstemninger.

Allerede i 1903 ble det gjort forsøk på å danne en navahoregjering, men først i 1923 var Navajo Nation Council (Navaho-nasjonens råd) en realitet. Dette rådet representerer nå stammen utad og har konsultativ funksjon overfor myndighetene i Washington. Innad har rådet overoppsyn med administrasjon, lov og rett. I første rekke skal det ta seg av stammens inntekter og fordele midlene på offentlige foretagender, for eksempel utdannelse og kapitalinvesteringer.

Navahoene deltok i stort antall under andre verdenskrig og gjorde seg meget godt bemerket, for eksempel i sambandstjenesten; navahospråket var en «kode» som japanerne aldri klarte å tyde. Navajo Code Talkers bidro til å styrke selvfølelse og øke respekten for nasjonal egenart.

Religion og praktisk filosofi

Ifølge filosofien til navahoene har de passert tre verdener før de kom til den nåværende fjerde verden.

Et grunnprinsipp i praktisk navaho-tenkning er sa'ah naaghái bik'eh hózhóón, 'livets skjønnhet er skapt av anvendelse av læring som virker'. Den viser hvordan navahoene gjennom historien har lært av andre kulturer, og tilpasset tradisjoner og livsførsel ulike omgivelser og omstendigheter.

Målet med seremoniene er å opprettholde eller få tilbake hózhq, 'skjønnhet' eller 'harmoni' (jamfør sa'ah naaghái bik'eh hózhóón ovenfor).

Mange kompliserte ritualer under ledelse av religiøse spesialister er forbundet med å kurere både fysisk og mental sykdom. Seremonien er et direkte svar på den angjeldende sykdommen.

I likhet med apache er en viktig seremoni for navaho pubertets-ritualet, kinaaldá, for jenter. Det varer i fire dager hvor familie og venner deltar med sang, bønn og andre ritualer. Etter denne seremonien er jenta klar for ekteskap.

Navaho i dag

Quinton Wilson
Quinton Wilson fra Navajo-Mohawk Nations kulturråd fotografert under et arrangement i 2012.
Quinton Wilson
Av /NTB.

I stedet for å bryte med gamle tradisjoner, søker navahoene å videreføre de trekk som synes gangbare i dagens situasjon. Fremdeles anerkjennes de om lag 60 matriklanene som ekteskapsregulerende institusjoner, og seremonielt liv gis dramatisk uttrykk i helbredelsesriter og sanger ledsaget av de berømte sandmaleriene.

Imidlertid har navahoene hele tiden måttet kjempe for rettigheter. Deres stilling er fremdeles vanskelig, og i de senere årene har mange stått overfor trusselen om tvangsflytting. Befolkningspress og ressursmangel på hopi- og navaho-reservatene har ført til uoverensstemmelser mellom de to nasjonene, og amerikansk regulering av reservatsystemene bidrog til å intensivere konflikten. I 1992 ble det oppnådd en domsavgjørelse som i prinsippet ivaretar behovene til navaho og hopi.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bailey, Garrick og Roberta Glenn Bailey. A History of the Navajos: The Reservation Years. Santa Fe, NM: School of American Research, 1986.
  • Goodman, James M. The Navajo Atlas: Environments, Resources, People and History of the Diné Bikeyah. Norman: University of Oklahoma Press, 1982.
  • Iverson, Peter. The Navajo Nation. Albuquerque: University of New Mexican Press, 1981.
  • Kluckhohn, Clyde K.M. Navaho Witchcraft. Beacon Press. 1963.
  • Kluckhohn, Clyde K.M., Leonard McCombe og Evon Z. Vogt. Navajo Means People. Cambridge, MA: Harvard University Press. 1951.
  • Ladd, John. The Structure of Moral Code: Navajo Ethics. Wipf and Stock Publishers. 2004.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg