Hopp til innhold
X
Innhald

Quechua

Kondor, puma, llama – quechua alt saman!

Ordhistorie
Gjennom kastiljansk har vi fått lånt fleire ord frå quechua. Quechua-formene står i parentes, og tydinga er teken med når ho skil seg frå den norske:
guanaco, søramerikansk kameldyr (wanaku)
guano, fuglegjødsel (wanu 'møkk')
kinin, feberstillande middel, laga av borken på kinatreet (kina 'bork')
koka, kokabusk (kuka)
kondor, amerikansk gribb (kuntur)
lama, søramerikansk kameldyr (llama)
pampas, vid, tørr grasslette i Sør-Amerika (pampa 'flatt land')
pisco, søramerikansk druebrennevin (p'isqu 'fugl')
puma, stort amerikansk rovdyr av katteslekta (puma)
Språkfamilie
Quechua utgjer ein eigen språkfamilie. Ein reknar med 46 ulike variantar av quechua. For mange av variantane er det uklart om dei bør kallast språk eller dialektar. Nokre av dei er så ulike at dei ikkje er innbyrdes forståelege.
Språkhistorie
Quechua var det offisielle språket i det gamle Inka-riket (quechua Tawantinsuyu) (1438–1533), som strekte seg frå Sør-Colombia gjennom Ecuador, Peru og Bolivia til Nord-Argentina og Nord-Chile – den såkalla inkasfæren. Språket heldt fram som offisielt språk etter den spanske koloniseringa i 1533. På eit møte i Lima i 1583 blei det vedteke å setje om religiøs litteratur til quechua, og det blei skapt eit standardspråk og ein ortografi. På 1700-talet blei quechua stadig meir marginalisert. Då dei nye statane i inkasfæren blei uavhengige av Spania i 1820, blei kastiljansk (spansk) det einaste offisielle språket.
I 1990 blei det i byen Cusco (quechua Qusqu) i Peru skipa eit Qhiswa simi hamut'ana kuraq suntur 'Høgaste akademi for quechua-språket', som skal røkte quechua som skriftspråk. Akademiet meiner at alle variantar av quechua er dialektar av eitt og same språket, og dei har valt Cusco-dialekten som standard.
Språksystem
Når ei setning inneheld både subjekt (S), objekt (O) og verb (V), står desse tre ledda normalt i rekkjefølgja SOV:
subjekt
objekt
verb
Chay
michi
alquyta
hasp'in
'den'
'katt'
'hunden min'
'klora'
'Den katten klora hunden min.'
Orda i quechua kan ta ei rekkje avleiings- og bøyingssuffiks. I setninga ovanfor inneheld alquyta og hasp'in bøyingssuffiks:
alqu-y-ta 'hund-min-akkusativ'
hasp'i-n 'klore-3sg'
Suffikset -n i hasp'i-n fortel at subjektet i setninga er «3sg» (3. person eintal).
Uttale
Quechua har tre vokalfonem:
i [i, e]
u [u, o]
a [ʌ]
Allofonane [e] og [o] finst attmed dei uvulare konsonantane q, qh og q', medan [i] og [u] finst i andre omgivnader: suyu [ˈsuju] 'stat', 'provins' mot sunqu [ˈsoɴqo] 'hjarte'. Merk at n blir uttalt [ŋ] framfor k, kh og k', [ɴ] framfor q, qh og q' og [n] elles.
Konsonantsystemet ser slik ut:
p [p]
t [t]
ch [tʃ]
k [k, x]
q [q, χ]
ph [pʰ]
th [tʰ]
chh [tʃʰ]
kh [kʰ]
qh [qʰ]
p' [p']
t' [t']
ch' [tʃ']
k' [k']
q' [q']
m [m]
n [n]
ñ [ɲ]
s [s]
h [h]
r [ɾ, ɹ̝]
l [l]
ll [ʎ]
w [w]
y [j]
K og q blir uttalte som frikativane [x] og [χ] i slutten av ei staving og som [k] og [q] elles: warayuq [wʌɾʌjoχ] 'borgarmeister', chukcha [ˈtʃuxtʃʌ] 'hår'. R blir uttalt som ein frikativisk r-lyd [ɹ̝] fremst i ord og som flikken [ɾ] elles: ruk'ana [ɹ̝uˈk'æʌnʌ] 'finger', muruq'u [muˈɾoq'o] 'ball'.
Trykket ligg på nest siste stavinga i ordet, som vist i døma ovanfor. Unntak er nokre ord som har trykk på den siste stavinga. Det er markert med ´, til dømes arí [ʌˈɾi] 'ja'.
Tilrådd litteratur om verdas språk
Jean Aitchison: The Seeds of Speech. Language Origin and Evolution. Cambridge 2000
Ron Asher og Christopher Moseley (red.): Atlas of the World's Languages. 2. utgåva.
Routledge 2007
David Crystal: The Cambridge Encyclopedia of Language. 2. utgåva. Cambridge 2007
Östen Dahl: Språkens enhet och mångfald. Lund. 2000
Kenneth Katzner: The Languages of the World. 3. utgåva. Routledge 2002
M. Paul Lewis (red.): Ethnologue: Languages of the World. 16. utgåva. Dallas 2009
Anatole V. Lyovin: An Introduction to the Languages of the World. Oxford 1997
Nicholas Ostler: Empires of the Word: A Language History of the World. Harper 2006

Først publisert: 02.11.2011
Sist oppdatert: 02.11.2011