Faktaboks

Eldrid Lunden
Fødd
5. oktober 1940, Naustdal i Sunnfjord, Vestland
Verke
Lyrikar og lærar
Familie

Foreldre: Småbrukar og anleggsarbeidar Ludvik Kristoffersen Lunden (1897–1989) og Hilda Simonsdatter Indrekvam (1901–98).

Gift 31.12.1994 med forfattar og litteraturforskar Reidar Ekner (25.7.1929–), son til handelsreisande Eric Ekner (1899–1978) og husmor Hjördis Ingemann-Pehrson (1899–1981).

Syster til Kåre Lunden (1930–).

Eldrid Lunden
Eldrid Lunden er ein modernistisk poet med særeiga stemme og ein av nestorane i norsk litteratur.
Eldrid Lunden
Av /Aschehoug.

Eldrid Lunden er lyrikar og essayist og professor emerita i skjønnlitterær skrivekunst. Ho er ein modernistisk poet med særeiga stemme og ein av nestorane i norsk litteratur.

Bakgrunn

Eldrid Lunden er fødd i Naustdal i Sunnfjord i Vestland. Ho tok examen artium ved Voss landsgymnas 1961 og blei cand.philol. ved Universitetet i Oslo 1973 med hovudfag i nordisk. Ho har arbeidd som lektor ved Ulsrud gymnas i Oslo og ved Volda lærarhøgskole. Frå 1981 var ho amanuensis ved det nystarta forfattarstudiet ved Høgskolen i Telemark (no Universitetet i Søraust-Noreg), og frå 1996 til 2011 var ho professor i skrivekunst der. Lunden har vore medredaktør av det nordiske tidsskriftet Café Existens, og var i 1967–1968 medlem av redaksjonen i det litterære tidsskriftet Profil.

Eldrid Lunden debuterte som lyrikar med f.eks. juli og gav mellom 1968 og 2005 ut ti diktsamlingar og to essaysamlingar. Trilogien Inneringa, 1975, hard,mjuk, 1976, og Mammy, blue, 1977, er eit høgdepunkt i forfattarskapen.

Forfattarskapen

Nyskapande poet

Eldrid Lunden er ein profilert og nyskapande poet i moderne norsk lyrikk. Ho skriv knapt og tilbakehaldande, nedtona og presise dikt som er tette, men likevel opne poetiske uttrykk. Naturoppleving, tankar, sansing og refleksjon og minne smeltar saman og blir ein måte å tenkje og erkjenne på. Poesien hennar kan lesast som ei form for utprøvande og fragmentarisk refleksjon. Det poetiske uttrykket er under utvikling og utprøving gjennom heile forfattarskapen, og i Flokken og skuggen, 2005, fornyar og bearbeider ho tematikken omkring forholdet mellom sansing, tenking og språk.

Ei eiga stemme

I dei første fire samlingane dreier det seg mellom anna om å finne identitet og stemme. Det etablerte språket er eit maktmiddel som styrer og definerer og sementerer. Det gjeld for poeten å skrive seg or dette, bli eit eige subjekt og gjere seg synleg i språket. Dikta set ord på dei elementa som dannar språkleg og skapande identitet, sansing av landskap, barndom og familierelasjonar, minne og gløymsle, indre kriser og eigne eksisensielle val. I Gjenkjennelsen, 1982, er engasjementet ope feministisk, og det dreier seg om korleis sjølve språket sementerer stereotypiar om kjønna.

Lunden er ein lærd og intellektuell poet. I Det omvendt avhengige, 1989, er tekstane filosofiske og inspirerte av moderne språkteori, psykoanalyse og dekonstruksjon. Dikta er samstundes forankra i kropp og sansing.

Dialogisk

Dikta kan ha innslag av fakta og forteljande element og går ofte i dialog med andre tekstar. I Noen må ha vore her før, 1990, går ho inn i andre sine bøker og samtaler med tradisjonen. Det poetiske uttrykket er ein del av ein historisk samtale om identitet, sjølvforståing og felles erfaringar. Det intertekstuelle innslaget i Slik sett, 1996, er ein dialog med Henrik Ibsen fletta inn i ein tematikk om å sjå og bli sett. I Til stades. Tekstar om erindring og gløymsle, 2000, skriv ho dikt og kortprosa med utgangspunkt i refleksjonar på reiser i middelhavslanda, om stader, bygningar og kunstverk og fortidige kulturar.

Suksessen

Eldrid Lunden er rekna for å vere ein vanskeleg og lukka poet, og posisjonen som lyrikar i nordisk toppklasse har kome gradvis. Diktsamlinga Flokken og skuggen fekk i 2005 store og positive oppslag i media som eit overtydande høgdepunkt i ein imponerande forfattarskap. Yngre kollegaer, som Hanne Aga og Liv Lundberg, har kommentert henne som favorittpoet og modell og forløpar.

Prisar og heider utval

Lunden har fått ei rekkje prisar for bøkene sine, mellom anna:

  • Nynorsk litteraturpris i 1982 for Gjenkjennelsen
  • Alfred Andersson-Ryssts fond i 1984
  • Dobloug-prisen frå Svenska Akademien i 1988
  • Aschehougprisen i 1992
  • Brages heiderspris i 2000
  • Halldis Moren Vesaas-prisen i 2007

Lunden var festspeldiktar ved Festspillene i Bergen i 1994. I 2016 blei Lunden utnemnd til riddar av 1. klasse av St. Olavs orden. I 2019 blei ho nominert til Nordisk råds litteraturpris for diktsamlinga Det er berre eit spørsmål om tid.

Bibliografi

  • Det er berre eit spørsmål om tid. (Lyrikk, Aschehoug, 2018)
  • Kan ein lære å bli forfattar? (Essays, Aschehoug, 2014)
  • Modernisme eller litterær populisme? (Essays, Aschehoug, 2008)
  • flokken og skuggen. (Lyrikk, Aschehoug, 2005)
  • Kvifor måtte Nora gå? (Essays, Aschehoug, 2004)
  • Dikt i samling 1968–2000. (Lyrikk, Samlaget, 2001)
  • Til stades (Lyrikk, Aschehoug, 2000)
  • Slik sett. (Lyrikk, Aschehoug, 1996)
  • Dikt i samling 1968-1990. (Lyrikk, Samlaget, 1991)
  • Noen må ha vore her før. (Lyrikk, Samlaget, 1990)
  • Det omvendt avhengige. (Lyrikk, Samlaget, 1989)
  • Dikt i utval. (Lyrikk, Bokklubbens Lyrikkvenner, 1987)
  • Gjenkjennelsen. (Lyrikk, Samlaget, 1982)
  • Essays. (Essays, Samlaget, 1982)
  • Mammy, blue. (Lyrikk, Samlaget, 1978)
  • hard, mjuk. (Lyrikk, Samlaget, 1976)
  • Inneringa. (Lyrikk, Samlaget, 1975)
  • F. eks. juli. (Lyrikk, Samlaget, 1968)

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • «Eldrid Lundens blå bøker» i Grønstøl, Sigrid Bø og Langås, Unni: Tanke til begjær. Nylesingar i nordisk lyrikk, 2001, s. 222–252
  • Karlsen, Ole, red.: Store oskeflak av sol : om Paal-Helge Haugens og Eldrid Lundens forfatterskap, 1995
  • Langås, Unni: Dialog : Eldrid Lundens dikt 1968-2005, 2007
  • Norsk biografisk leksikon, 2. utgave
  • Rottem, Øystein: Norges litteraturhistorie, b. 7: Inn i medietidsalderen, 1997

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg