Norsk språkråd gjorde lenge mindre endringer i rettskrivingen hvert år, og nye ord ble normert etter hvert som de kom inn i norsk. Systemendringer og forandringer av skrivemåten eller bøyingen av ord som var normert fra før, måtte godkjennes av departementet. Ordbøker og ordlister måtte oppdateres hyppig for å være à jour.
Nye utgaver av Bokmålsordboka kom i 1993, 2004 og 2005. I andre utgave, fra 1993, ble det tatt inn en del nyord og andre ord som ikke var med i 1986-utgaven. Noen nye ordforklaringer kom med, og det ble lagt inn flere brukseksempler. I tredje utgave fra 2004 kom det med en mengde ord som henger sammen med samfunnsutviklingen de siste tiårene.
Den tredje utgaven fikk et kort liv, for fra 1. juli 2005 fastsatte Kultur- og kirkedepartementet etter en lengre prosess rettskrivingsendringer i bokmål. Det var den mest omfattande reformen siden 1981. Skillet mellom hovedformer og sideformer falt bort, en del lite brukte former ble tatt ut av rettskrivingen, og noen ofte brukte tradisjonelle former kom inn. Utgaven fra 2005 ble ajourført med disse rettskrivingsendringene.
De to første utgavene av Bokmålsordboka ble redigert av Marit Ingebjørg Landrø og Boye Wangensteen og ble gitt ut på Universitetsforlaget. De to neste ble redigert av Boye Wangensteen og ble gitt ut på Kunnskapsforlaget.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.