Faktaboks

Vestlands-Posten

Vestlandsposten

Avishode Vestlands-Posten
Avishode Vestlands-Posten
Norsk presses historie.

Vestlands-Posten var ei avis i Stavanger, grunnlagd i 1878. Avisa gjekk inn i avisen Stavangeren i 1916.

Vestlandsposten var i si stordomstid i 1880-åra den største avisa i landet utanom hovudstaden, og nest størst etter Verdens Gang på landsbasis. Avisa var talerøyr for den moderate delen av Venstre.

Historie

Framsida av Vestlands-Posten 27. juni 1882.
Framsida av Vestlands-Posten 27. juni 1882.
Tegning Vestlands-Posten.

Slik kommenterte Vikingen Oftedals mislykkede prosjekt « Folkets Avis»i 1889 (ukjent tegner). Selv om Lars Oftedal og Vestlandsposten var høyrøstede tilhengere av monarkiet, mente både mannen og avisen at kongen hentet sin fullmakt fra folket. I striden om hvorvidt kongen skulle ha absolutt eller bare utsettende veto, valgte derfor Vestlandsposten å støtte det såkalte 9. juni-vedtaket i 1880, hvor Venstres stortingsflertall trosset kongens veto og endret Grunnloven. Men i en høystemt leder etter vedtaket ba Oftedal Gud forbarme seg over det norske folk «og vaar dyrebare Konstitution og bevare Kongen!», og han fortsatte med ikke mindre patos: «Saa mange som tror paa Gud og elsker sitt Fædreland – anraabe ham om hans naadige Hjælp i denne kritiske Tid og omringe baade den lovgivende Forsamling og den udøvende makt med sine opriktige Bønner til Kongernes Konge.»

Tegning Vestlands-Posten.
Norsk presses historie.

Med Vestlandsposten fekk avislesing eit gjennombrot på Vestlandet. Frå ein beskjeden start på 600 eksemplar i 1878, vaks opplaget raskt til det nådde 9000 i 1884. Namnevalet signaliserte at redaktøren Lars Oftedal ønskte at dette skulle vere noko langt meir enn ei byavis for Stavanger.

Vestlandsposten var ein landsomfattande talarstol for Lars Oftedal og den viktigaste inntektskjelda i det omfattande private omsorgskonsernet hans. Avisa blei verande ei av dei viktigaste nasjonale opinionsavisene, og storavisa på Vestlandet, fram til 1891.

Oftedal ville bruke pressa si aukande makt til å prege sed og skikk i kristen retning, og gjennom Vestlandsposten skulle den vestlandske vekkinga gi både religiøs og politisk opplysning utover heile landet. Demokratiske kyrkjereformer var viktige, det same var den framoverstormande målsaka. Men Vestlandsposten var òg levande oppteken av utviklinga av nye kommunikasjonar, grøfting, godt fjøsstell og verdspolitikk.

Motkultur mot borgarskapen

Lokalt fungerte avisa også som motkultur mot den etablerte borgarskapen i Stavanger, som var Alexander Kielland sine folk. Byen var inne i ei historisk omvelting, der det rike sildefisket hadde ført til ei innflytting som gjorde at Stavanger voks tre gonger så raskt som andre norske byar. Sildeeksporten skapte kapital, men også aukande fattigdom, og dei sosiale motsetningane voks.

I dei nasjonale stridsspørsmål søkte Oftedal og Vestlandsposten inn mot sentrum, og skreiv at «til det radikale Parti hører vi saaledes ikke». Avisa var vaktar av konstitusjonen og monarkiet, men valde å stå saman med Venstre i vetostriden i 1880.

Den politiske utviklinga etter at ministeriet Johan Sverdrup fall i 1889 svekte også Vestlandsposten sin posisjon som politisk riksorgan. Med redaktør Oftedal sitt fall i 1891 fall også autoriteten hans bort.

Redaktørstolen blei overteken av Ole Vollan, som i mange år alt hadde vore den reelle politiske redaktøren. Han sende artiklane sine frå Bergen kvar kveld med Nattruta, medan Jakob Sverdrup skreiv frå hovudstaden. Avisa hangla vidare til 1916, då ho gjekk inn i Stavangeren saman med dagbladet Vestlandet.

Fakta

  • Vestlandsposten: første nr. 1.10.1878.
  • Siste nr. 14.12.1916, gjekk deretter inn i Stavangeren (II).
  • Gav ut parallellutgåva «Vestlandsposten, Kristianiaudgaven», 1.1.1887–11.1.1887, som skifta namn til Folkets Avis, første nr. 13.1.1887, siste nr. 29.3.1889.

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg