Bokmålsordboka

Arbeidet med ordboka begynte i 1974, etter at Norsk språkråd året før vedtok å utarbeide håndordbøker for bokmål og nynorsk i samarbeid med Norsk leksikografisk institutt. Ordbøkene viser offisiell rettskriving og bøying, har opplysninger om uttale, ordhistorie, definisjoner, faste uttrykk og eksempler på bruk. Stilistiske markeringer er brukt bare i liten grad.

Hver ordbok hadde sin redaksjon, men redaksjonene fulgte de samme redigeringsreglene og bygde på hverandres manuskripter underveis. Bøkene fikk likevel noe ulikt omfang. Bokmålsordboka har litt over 65 000 oppslagsord, Nynorskordboka drøye 90 000. Nynorskordboka er større fordi den har med dialektord som er kjent i minst tre fylker (etter den gamle fylkesordningen til og med 2017) og har også flere sammensetninger enn Bokmålsordboka.

Bokmålsordboka er den første ordboka for bokmål. For riksmål fantes fra før Riksmålsordboken (1977), med om lag 52 000 oppslagsord.

Norsk språkråd gjorde lenge mindre endringer i rettskrivingen hvert år, og nye ord ble normert etter hvert som de kom inn i norsk. Systemendringer og forandringer av skrivemåten eller bøyingen av ord som var normert fra før, måtte godkjennes av departementet. Ordbøker og ordlister måtte oppdateres hyppig for å være à jour.

Nye utgaver av Bokmålsordboka kom i 1993, 2004 og 2005. I andre utgave, fra 1993, ble det tatt inn en del nyord og andre ord som ikke var med i 1986-utgaven. Noen nye ordforklaringer kom med, og det ble lagt inn flere brukseksempler. I tredje utgave fra 2004 kom det med en mengde ord som henger sammen med samfunnsutviklingen de siste tiårene.

Den tredje utgaven fikk et kort liv, for fra 1. juli 2005 fastsatte Kultur- og kirkedepartementet etter en lengre prosess rettskrivingsendringer i bokmål. Det var den mest omfattande reformen siden 1981. Skillet mellom hovedformer og sideformer falt bort, en del lite brukte former ble tatt ut av rettskrivingen, og noen ofte brukte tradisjonelle former kom inn. Utgaven fra 2005 ble ajourført med disse rettskrivingsendringene.

De to første utgavene av Bokmålsordboka ble redigert av Marit Ingebjørg Landrø og Boye Wangensteen og ble gitt ut på Universitetsforlaget. De to neste ble redigert av Boye Wangensteen og ble gitt ut på Kunnskapsforlaget.

Både Nynorskordboka og Bokmålsordboka har siden 1995 vært tilgjengelege gratis som nettordbøker. Nettutgavene ble laget av Dokumentasjonsprosjektet, et samarbeidstiltak (1989–1997) mellom de humanistiske miljøene ved universitetene. Prosjektet digitaliserte mange av universitetenes samlinger over språk og kultur i Norge.

Universitetet i Bergen tok over ansvaret for å drifte Nynorskordboka og Bokmålsordboka på nett i juni 2016, etter at Universitetet i Oslo i 2014 varslet at de ville legge ned språksamlingene.