Foto fra Valdres

Parti fra øvre del av Slidrefjorden ved Lomen. Utsikt mot Vennisfjell.

Av /KF-arkiv ※.

Valdres. Strondafjorden ved Ulnes, Nord-Aurdal.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Valdres er det vestligste av dalførene i Innlandet fylke. Valdres omfatter storparten av Begnavassdragets nedslagsfelt ovenfor Sperillen samt den øvre del av Etnas dalføre med omliggende fjelltrakter, herunder høyfjellspartiene rundt Vinstre, Bygdin og Tyin i søndre del av Jotunheimen.

Faktaboks

Etymologi

‘faret, veien over/langsmed vollene’

Administrativt brukes navnet om Valdres prosti og Valdres tingrettsdistrikt, som begge svarer til det tidligere Valdres fogderi, det vil si de seks kommunene Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Etnedal, Øystre Slidre, Vestre Slidre og Vang; 5406 km2 med 17 819 innbyggere (2024). Folketallet gikk tilbake med 0,8 prosent i tiårsperioden 2015–2024.

Natur

I den sørlige delen av Valdres (Aurdal) er dalen skåret ned i grunnfjellet. Dalbunnen er skogvokst og spredt bebygd. Lenger nord forekommer mer næringsrik skifer og sandstein i dalsidene. Bebyggelsen ligger derfor helst i liene. Fra litt sør for Fagernes opptrer skifer også i dalbunnen, og bebyggelsen blir tettere og ligger stedvis i flere rader langs liene. Ved Fagernes deler dalen seg i de to Slidre-bygdene, skilt av Slidreåsen 800–1000 meter over havet. Øystre Slidre fører opp mot Bygdin og Vinstre, Vestre Slidre fortsetter i Vang opp mot Filefjell. Langstrakte sjøer ligger i rekke gjennom disse dalene.

Høyfjellspartiene i vest og nord er dannet av fremskjøvne flak av magmatiske bergarter fra Den kaledonske fjellkjeden. De fremste forpostene er Spåtind (1414 meter over havet) i Etnedal, Bitihorn (1607 meter over havet) sør for Bygdin og Gråkampen (1595 meter over havet) i Vestre Slidre. Lenger vest og nord er fjellene betydelig høyere, Ranastongi på grensen mellom Vang og Hemsedal er 1900 meter over havet, og fremfor alt nord for Bygdin og Tyin med en rekke topper over 2000 meter over havet, blant annet Vestre Kalvehøgde 2208 meter over havet, Slettmarkpiggen 2164 meter over havet, Langedalstinden 2206 meter over havet og Uranostinden 2157 meter over havet. Valdresflye er vidda (1200–1400 meter over havet) nordøst for Bygdin.

Næringsliv

Danebu
Reiseliv og turisme er en stor og voksende næring i Valdres. Valdreskommunene er også store hyttekommuner. Fra Danebu i Nord-Aurdal.

Skogen har stor betydning for næringslivet i den sørlige delen med skrinnere jord. I Slidre-bygdene og Vang er jordbruket vel så viktig. Valdres har noe industri, blant annet meierier, sagbruk og treindustri. Turisttrafikken er betydelig med et stort antall reiselivsbedrifter. Fagernes er et gammelt turistsenter, og har sammen med Beitostølen øverst i Øystre Slidre den største turisttrafikken. I Valdres ligger omtrent 13 000 hytter.

Kommunikasjoner

Fagernes var i perioden 1906–1988 endestasjon for Valdresbanen; den ble nedlagt i 1989. E16 (Oslo–Bergen) går gjennom dalen til Fagernes, og går herfra gjennom Vestre Slidre og Vang til Lærdal ved Sognefjorden. Fylkesvei 51 går fra Fagernes gjennom Øystre Slidre og over Valdresflye til Vågå. Fra Leira går fylkesvei 51 sørvestover til Gol, og fra Bjørgo går fylkesvei 33 østover til Gjøvik. Fagernes lufthavn, Leirin har ikke hatt rutetrafikk etter 2016.

Etymologi

Valdres er et svært gammelt navn. Den norrøne forma av navnet var også Valdres, som blant annet finnes på mange steder i kongesagaene. Navnet er uten tvil sammensatt, og kjønnet er nøytralt.

En rimelig tolkning er mulig, dersom vi går ut fra at den eldste norrøne forma var *Vallres, som ikke er kjent i skriftlige kilder. Denne ble til Valdres, med en innskutt d mellom ll og r. Et slikt d-innskudd finnes også i norsk eldre, som kommer av norrønt ellri ‘eldre’. Forleddet *Vall- er en form av norrønt vǫllr ‘voll, grasmark’ (hannkjønnsord), og etterleddet er følgelig norrønt *res (nøytralt). Dette ordet finnes ikke ellers, men det synes å høre etymologisk sammen med det norrøne verbet rasa ‘fare i vei’, og et annet substantiv til dette er norrønt rás ‘løp, spor, far’ (hunkjønnsord, som lån i engelsk race) og norsk rås ‘gangsti’. Norrønt *res må ha hatt en lignende betydning, det vil si ‘far, vei’, og betydningen til *Vallres var følgelig ‘faret, veien over/langsmed vollene’, for eksempel fra Sogn til Vang og gjennom Vestre Slidre til Aurdal og videre nedetter dalføret.

* Asterisken (*) foran de historiske formene viser til at de ikke er direkte kjent, men er rekonstruert.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Alm, Jens M., red.: Vest-Oppland og Valdres, 1982 (Bygd og by i Norge)
  • Thommessen, Erik W. m.fl.: Valdres : turguide fra Vassfaret i sør til Jotunheimen i nord, 2005
  • Valdres bygdebok, 1954-, 8 b.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg