Faktaboks

Hans Henrik Holm
Fødd
18. januar 1896, Aker (no Oslo)
Død
27. september 1980, Oslo
Verke
Dikter og folkelivsgransker
Familie

Foreldre: Hattemaker Thorvald Holm (1860–1935) og Lydia Bautler (1878–1968).

Gift 1) 1929 med billedkunstner Frøydis Haavardsholm (1896–1984), ekteskapet oppløst 1945; 2) 1947 med billedhugger Agnes Houg (1927–2021), datter av skipskaptein Erling Houg (1892–1949) og Alice Kristensen Kviljo (1893–1975), ekteskapet oppløst 1961; 3) 1967 med forlagsredaktør Marie Folde Lindblad (21.8.1919–21.4.2010), datter av maskinmester Carl A. Lindblad (1889–1951) og Mathea Folde (1891–1978).

Hans Henrik Holm

Hans Henrik Holm. Foto frå 1933. Bilde frå Norsk biografisk leksikon.

Hans Henrik Holm
Av /NTB Scanpix ※.
Hans Henrik Holm (ca. 1940)
Hans Henrik Holm i heimen sin i Oslo rundt 1940.

Hans Henrik Holm var ein norsk diktar, språkgranskar og folkelivsgranskar. Med ein litterær produksjon på dialektblanda nynorsk og riksmål utforska han den norske folkesjela og kulturarven. Han debuterte med Jonsoknatt i 1933. Hovudverket er folkeeposet Norsk folkeepos 1–7 (1965–1971), der det første bindet er ei revidert utgåve av debutboka. Alle større verk av Holm er rikt illustrerte av kjente kunstnarar. Han fekk statsstipend som kulturgranskar i 1957 og hadde kunstnerløn frå 1961.

Bakgrunn

Hans Henrik Holm var fødd i Oslo. Han hadde ein noko uregelmessige skolegang men kom tidleg i kontakt med personar som kom til å bety mykje for utviklinga hans. Etter examen artium 1915 studerte han jus og seinare norsk og folkeminnevitskap ved Universitetet i Oslo, ikke minst inspirert av den kjente spesialist på folkemedisinske legeurter Ingjald Reichborn-Kjennerud. Han var styremedlem i Norsk Måldyrkingslag.

I 1920-åra samla han folkeminne, særleg i Setesdal, Telemark og på Vestlandet. Samstundes studerte han gamle rettsprotokollar, og etter kvart byrja visjonen om ei storslått epos på folkloristisk bakgrunn å ta form.

Debuten

Debuten i 1933 var eit lyrisk epos, Jonsoknatt, ei praktbok i stort format illustrert av kona Frøydis Haavardsholm. Verket selv skil seg fra tidas dikting ved den episk-lyriske formen og den mytiske stilen. Boka var skrive på eit vanskeleg, arkaisk nynorsk, forma av det store ordforrådet i ordbøkene til Ivar Aasen og Hans Ross. Kritikarane var i byrjinga ikkje samde om kvaliteten. Hans Heiberg karakteriserte han som «en udikter» medan Alf Larsen kalla han «det store geni».

I 1938 blei Sòga um Gamle-Kari og hennar himilferd, trykt i Alf Larsens tidsskrift Janus. Soga var tenkt som ein del av eposet, men det skulle ta mange år før Norsk folkeepos blei utgiven på 1960-talet. I mellomtida arbeidde Holm vidare i det stille og utgav nokre dikt på riksmål. Først kom ein liten diktsamling, Guds gnistrende ildfluer, og deretter to større dikt, Vårhelg i Gaukelikleiv og Fugl Føniks i eplehagen. Visjoner i synd og lyst..

Motstandsdikt

Under andre verdskrigen skreiv Holm dikt i heimefronten sitt illegale organ Norsk Front og andre hemmelege aviser under pseudonymet «ein uppdøl». Han nytta dette også i diktsamlinga Raudt nordlyse, som vart trykt av heimefronten våren 1944. To bibliofilutgåver av denne boka kom ut etter frigjeringa i 1945 og 1946. Dei var illustrerte av Frøydis Haavardsholm og Håkon Stenstadvold. I 1950 følgde samlinga Illversrid, illustrert av Hans Gerhard Sørensen, med fleire dikt som hadde sirkulert under krigen.

Motstandsdikta, eller krigsvisene som Holm kalla dei, var rike på ironi, allegoriar og symbol. Dei fekk talande titlar som «Galtar i kålgarden», «Blodvitne» og «Hoggskifte». Diktet «Ei malmfuru», først prenta i 1933 og tonesett av Ludvig Irgens-Jensen ti år seinare, vart populært i motstandsmiljø over heile Noreg. Under krigen skreiv han og essayet Om norsk folkesjel, som seinare blei omsett til frisisk.

Etter det gav han ut mellom anna Sòga um Gamle-Kari og hennar himil-ferd (1938), Guds gnistrende ildfluer (1941), Vårhelg i Gaukelikleiv (1947) og Fugl Føniks i eplehagen (1948), som er mindre diktverk.

Bygdir i solrøyk

I 1949 byrja Holm utgivinga av eit nytt monumentalverk: Bygdir i solrøyk i tre deler: I lauvheid um vår, 1949, Folk og fant, 1950, Fjøllsus i dalgrøda, 1951. Det er eit av dei største lyriske verka i vår litteratur. Han karakteriserte sjølv verket som ein syntetisk diktsyklus over norsk bygdeliv. Der Jonsoknatt hentar stoffet frå nedarva sagn, kastar han her små gløtt inn i folkelivets tankebaner i dei to siste århundrer.

Forfattaren har sjølv gjort rede for oppbygginga av verket.

  • I lauvheid um vår (1949) er konsentrert om naturkjensle og trollmystikk
  • Folk og fant (1950) er om dei som på ein eller annan måte skil seg ut frå det yrende bygdelivet
  • Fjøllsus i dalgrøda (1951) har ein sterkare metafysisk aksent.

Endeleg kunne Holm igjen ta fatt på det han såg som hovedverket sitt.

Norsk folkeepos

Norsk Folkeepos starta med debuten Jonsoknatt i 1933 og boka kom ut på ny i 1965. Dei neste åra kom sju bind. Verket femner alt frå mytologisk gudetru, norsk historie frå Olav den heilage, norske sagn om natur, om naturvesener og om menneske og fram til hele universets forklaring.

Prosjektet var inspirert av folkediktinga sitt univers, og var både vitskapleg, didaktisk og lyrisk. På leit etter det han kalla den norske folkesjela undersøkte han samspelet mellom natur, folketradisjonar og språk i bygdesamfunnet. I dette arbeidet synleggjorde han motivvandring og intertekstualitet, altså tekstar som refererer til andre tekstar, på tvers av landegrenser.

Det uvanlege og vanskelege ordtilfanget, med islett av setesdalsdialekt, forklart i systematiske ordlister og kommentarar, var ein viktig del av prosjektet. Holm ville la orda og samanhangen stå slik han hadde høyrt dei av forteljarane på innsamlingsferder. Han såg seg som ein kulturhistoriens «arkeolog», som grov seg ned gjennom de ulike laga som hadde avleira seg i folkesjela. Og her måtte han nytte språket han fann i det innsamla materialet.

Band 1: Jonsoknatt (1933 og 1965)

1965 kom Jonsoknatt i revidert utgave, og verkets øvrige seks bind fulgte år for år. Ved lesningen vil man se at Jonsoknatt kan sees som et «forspill» til og bakgrunnen for det episke stoff. Det unge paret Gjyvi og Bjug går ut for å feire jonsoknatten omkring bålet, og man opplever mystisk naturkjensle og et broket menneskeliv i alle fasetter.

Band 2: Yver bygdi ligg Himeriksheim (1966)

Med Yver bygdi ligg himeriksheim begynner den egentlig episke handling, hvor man møter den unge Pål (senere Vise-Pål) på vandring og i samtaler med «òvpresten» Steffen Klás, som legger ut for ham om religion og liv, Bibel og natur, de gamle myter fortalt på ny med visjonær kraft og nye vide perspektiver. Den 16 år gamle Pål tar endelig avskjed for å studere i Europa.

Band 3: Stjørnir og vetteljos (1967)

I tredje bind, Stjørnir og vetteljos, følger man Steffen Klás videre i hans veldige erkjennelsesvyer, hvor man ser at denne verden ikke er hans verden; han lider sin martyrdød under bøddelens øks. Men vi følger også Pål på hans ferd i renessansens og reformasjonens Europa.

Band 4: Sòga um kapergastane og deira våde-råm (1968)

Fjerde bind, Sòga um kapergastane og deira våde-råm, er verkets episke høydepunkt, en fast strukturert roman i bunden form, som kan leses uavhengig av de øvrige bind. Hovedpersonen er den dynamiske kampføreren Jómar Glós, mens Vise-Pål knytter forbindelsen til verket for øvrig, idet han ikke vil oppgi Jómar i dennes kamp «mellom angergnag og hævdingstrong».

Band 5: Valdsmakt bland dalbuom (1969)

Den antydning til en kristologisk struktur man har kunnet iaktta hittil i verket, med Vise-Pål som forløserskikkelsen, kommer sterkt frem i femte bind, Valds-makt bland dalbuom, som innledes med Ei sòge um Jesus-barnet og Mária himilferd og avsluttes med den tidligere nevnte Sòga um Gamle-Kari og hennar himilferd – Gamle-Kari er Vise-Pers mor. Og lik Kristus som reddet kvinnen fra å bli stenet, trer Vise-Pål frem og redder den dødsdømte barnemordersken Hæge Nomeland tilbake til livet. Han trer frem som tempelfrelseren og taler imot den fremmede statsmakt i landet. Bindet er praktisk talt en Kristus-allegori med dansketiden som bakgrunn.

Band 6: Att-ljód frå skuggeheimen (1970)

Bortsett fra de første kapitler, hvor norrøn gudetro og Olav den helliges kristningsverk også trekkes med i eposet, består det sjette bindet, Att-ljód frå skuggheimen, for det meste av en langsom dialog mellom de to unge fra Jonsoknatt, Gjyvi og Bjug; en dialog som gjenkaller i seg det forgangne, som modnes og utdypes, og som løfter det forklaret opp i veldige kosmiske perspektiver.

Band 7: Kongsfuglen yver gullfjølli (1971)

Eposet slutter med Kongsfuglen yver gullfjølli (1971); nå er natten med jonsokbålets flakrende og skyggekastende lys forbi, og med Gjyvis ord, som avslutter eposet, heter det at hele jorden skal tvettes ren for ondskapens skygger, at alt av ånd skal fornye seg og forklares i Guds «eigen herlegdom». Et 8. bind i prosa, Hard-røynd frå havland og dalsògur, som nærmest kan sies å være dikteriske kommentarer til eposet, fulgte 1972.

Kommentarband

I 1972 følgde Hard-røynd frå havland og dalsògur, som er ein prosaisk kommentar til eposet.

Attljód frå gamaltidi

I byrjinga av 1970-åra skreiv Holm det han hadde kalt sitt «tridje grunnverk», Attljód frå gamaltidi, som ikkje er utgitt.

Omsetjing

Nokre av tekstane hans er omsette til dansk, nederlandsk, engelsk og tysk. Sjølv gjendikta han nederlandske mellomaldertekstar til norsk saman med Kåre Langvik-Johannessen.

Samlingar

Posthumt utkom samlingen Soldryss i vårskogen, riksmåldikt med innledning ved Marie Lindblad Holm. Lenge tillot Holm ingen publikasjon av enkeltdikt løsrevet fra den opprinnelige sammenheng. Først i 1970-årene gav han tillatelse til at det ble utgitt to antologier, Trakkferd i fjøllgrendom ved Willy Dahl og Heilagkvæde ved Kåre Langvik-Johannessen.

Tonefølge

En lang rekke norske komponister har latt seg inspirere av Hans Henrik Holms diktning. Jonsokspel med musikk av Geirr Tveitt ble utgitt 1936, NRK sendte 1938 Når draumane skyt blomar i ei gamal sut – et symfonisk epos om Sveinung Vreim med musikk av Klaus Egge, og Arne Dørumsgaard skrev musikk til sangsyklusen Skuming i tusse-skog 1941. For øvrig har bl.a. Fartein Valen, Ludvig Irgens Jensen, Knut Nystedt, Øistein Sommerfeldt, Anne-Marie Ørbeck, Ragnar Søderlind og Trygve Madsen skrevet større og mindre kor- og andre sangkomposisjoner til Holms tekster.

Illustratørar

Alle større verker av Holm er rikt illustrert av kjente kunstnere, foruten av Frøydis Haavardsholm også av bl.a. Niclas Gulbrandsen, Inggard Rosseland, Hans Gerhard Sørensen og Kaare Espolin Johnson.

Stipend og heider

Holm fekk statsstipend i kulturgransking frå 1957 og kunstnarløn frå 1961. Diktarverkstaden vart flytta til Setesdalsmuseet og opna 14. mai 1994. Hundreårsjubileet vart feira i Valle i jonsokhelga to år seinare. Holm er gravlagd på Vår Frelsers gravlund.

Portrett

Kunstneriske portrett

  • To blyanttegninger av Hallvard Trætteberg, 1916–1920; p.e. (Marie Lindblad Holm)
  • Maleri av Rudolf Thygesen, 1927; p.e. (Marie Lindblad Holm)
  • Byste (gips) av Johannes Iden, 1935; Setesdalsmuseet, bronseavstøpning i Gyldendal Norsk Forlag, Oslo
  • Tusjtegning av Ludvig Eikaas, 1953; p.e. (Marie Lindblad Holm)
  • Hode (gips) av Ståle Kyllingstad, 1934; p.e

Fotografiske portrett

  • Portrett av S. Sturlason, 1936; innklebet i festskrift, 1958
  • Portrett av S. Sturlason, 1958; gjengitt på omslaget til Trakkferd i fjøllgrendom, 1977
  • Fotografi av Kjetil Tandstad, 1978; Dag og Tid,31.1.1978

Utgivingar

  • Jonsok-natt, 1933 (omarb. utg. Jonsoknatt, 1965; deler av teksten brukt i Jonsokspel, med musikk av Geirr Tveitt, 1936)
  • Sòga um Gamle-Kari og hennar himilferd, i Janus 1938
  • Om norsk folkesjel, i Stud. 1915, 1942, s. 51–57 (frisisk utgåve 1956)
  • Guds gnistrende ildfluer, 1941
  • Raudt nordlyse. Vilje-kveik og lentur i ei vargetid, 1945
  • Vårhelg i Gaukelikleiv, 1947
  • Fugl Føniks i eplehagen. Visjoner i synd og lyst, 1948
  • Bygdir i solrøyk, 3 bandd. i 6, 1949–51 (bd. 1 I lauvheid um vår, 1949, band. 2 Folk og fant, 1950, bd. 3 Fjøllsus i dalgrøda, 1951)
  • Illversrid. Visefugg frå krigsåri, 1950
  • Leik-styr og skugg-tyngsle (innbundet sm.m. G. Lundh: Duggdryss på gangsti), 1965
  • Norsk folkeepos, 8 bd., 1965–72 (bd. 1 Jonsoknatt, 1965, bandd. 2 Yver bygdi ligg himeriksheim, 1966, bd. 3 Stjørnir og vetteljos, 1967, band. 4 Sòga um kapergastane og deira våde-råm, 1968, bd. 5 Valds-makt bland dalbuom 1969, band. 6 Att-ljód frå skuggheimen 1970, bd. 7 Kongsfuglen yver gullfjølli 1971, bandd. 8 Hard-røynd frå havland og dalsògur, 1972)
  • Trakkferd i fjøllgrendom, antologi ved W. Dahl, 1977
  • Heilagkvæde, antologi ved K. Langvik-Johannessen, 1979
  • Soldryss i vårskogen, dikt, (posthumt) 1984

Gjendiktingar frå nederlandsk

  • Hyrdenes tilbedelse, gammel nederlandsk julesang, 1954, trykt i Soldryss i vårskogen, 1984
  • J. van den Vondel: Skjemdarverket ved Bergenshavni i Norge, trykt i Edda 1954, gjenopptrykt i K. Langvik-Johannessen: Joost van den Vondel 1587–1679, 1979
  • Frå borg og torg. Mellomalderspel frå Nederlanda, 1975
  • J. van den Vondel: Lovsong til kjærleik i heilag makeskap, trykt i K. Langvik-Johannessen: Joost van den Vondel 1587–1679, 1979

Etterlatte papir

  • Hans Henrik Holms privatarkiv (inneholder bl.a. manuskriptet Attljód frå gamaltidi, i 2 bd.) i RA, Oslo (privatarkiv nr. 413)

Lydpresentasjonar

  • Diverse opplesninger i NRK Radio
  • intervjuer i NRK Fjernsynet
  • egne opplesninger, kopier i Setesdalsmuseet, Valle, Aust-Agder

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenkjer

Litteratur

  • Stud. 1915, 1942, 1965
  • Harald og Edvard Beyer: Norsk litteraturhistorie. Oslo 1970
  • Willy Dahl: «Innledning», i Hans Henrik Holm: Trakkferd i fjøllgrendom. Et utvalg fra diktsyklusen Bygdir i Solrøyk, ved Willy Dahl. Oslo 1977
  • Willy Dahl: «Hans Henrik Holm og det nasjonale», i Ånund K. Homme (red.): Hans Henrik Holm 1896–1996. Foredrag omkring 100-årsminnet. Valle kommune 1996
  • Olav Dalgard ofl. (red.): Hans Henrik Holm og det bygdenorske. Dikting og gransking gjennom 25 år. Festskrift. Med bibliografi av Kaare Haukaas. Oslo 1958
  • Ånund K. Homme (red.): Hans Henrik Holm 1896–1996. Foredrag omkring 100-årsminnet. Valle kommune 1996
  • Marie Lindblad Holm: «Hans Henrik Holm slik jeg kjente ham, i alders år», i Ånund K. Homme (red.): Hans Henrik Holm 1896–1996. Foredrag omkring 100-årsminnet. Valle kommune 1996
  • Amund Myhre: «Død og fornying. Religiøst livssyn i Hans Henrik Holms diktning», Kirke og kultur 1958
  • L. Eskeland: «Ein ny storskald», i Nationen 16.12.1933 (også trykt i festskrift, 1958)
  • H. Beyer: «Hans Henrik Holm», i Samtiden 1936 (også trykt i festskrift, 1958)
  • A. Larsen: «Hans Henrik Holm og hans verk», forord til Sòga um Gamle-Kari og hennar himilferd, 1938

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg