Faktaboks

Haakon Lie
Fødd
29. februar 1884, Fyresdal, Telemark
Død
18. januar 1970

Haakon Lie var ein norsk forfattar og forstmann frå Telemark som skreiv romanar, dikt og sakprosa på begge målformer. Sentralt i forfattarskapen stod dyr, skogbruk og naturvern.

Bakgrunn

Haakon Lie var fødd i Fyresdal i Telemark og var son til forfattaren John Lie. Han sa frå seg odelen til slektsgarden for å ta skogbruksutdanning og blei uteksaminert frå Statens skogskole i Steinkjer i 1904 og Norges landbrukshøgskole (no Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)) i 1907.

Lie arbeidde som amtsskogmester i Romsdal i 1908, skogforvaltar og lærar ved Storhove landbruksskole i 1910–1918, skogforvaltar i Innherad og styrar for Statens skogskole i Steinkjer i 1918–1923 og skogforvaltar i Sør-Gudbrandsdal i 1923–1947.

Forfattarskapen

Det var dyrelivet i skogen og på garden som fekk størst plass i bøkene hans, og som han lukkast best med å skildre. Lie kombinerte fagkunnskapen om dyr med litterære grep som gjorde dyra levande for lesaren. I dag er det særleg barnebøkene han blir hugsa for.

Lie skreiv fleire lærebøker og skogfaglege artiklar, mellom anna Skogens nationaløkonomiske betydning (1916), Skogbrukets driftslære (1917) og Fjeldskogen (1925).

Den skjønnlitterære debuten kom i 1920, med romanen Naar gamle skjold brister. Handlinga er lagt hundre år tilbake i tid, i eit landskap som minner om heimbygda. Også fleire av dei seinare bøkene var inspirerte av oppveksten i Fyresdal, mellom anna romanen Gjester på jordi (1934), der han skriv om den gamle Lie-garden.

Den første barneboka, Ekorngutten (1928), blei utgitt på riksmål, men kom i nynorsk språkdrakt i 1950. Denne boka blei også omsett til engelsk og svensk. Av seinare barnebøker kan nemnast Nord i elvelandet (1933), Fuglane ved det gode berget (1959), I villdyrskog (1961) og Siste villdyrjakt (1962).

Frå og med diktsamlinga Ættarhaugen (1929) skreiv Lie på nynorsk. Seinare følgde mellom anna diktsamlingane Solspelet (1931) og Fløyta og fela (1943). Skildringar frå mark og skog og dyreliv gav han i Villmark og villdyr (1949), Dyreskog og tuntre (1951) og i romanar som Nord i elvelendet (1933), Dagen og draumen (1942), Mold og maktar (1945) og fleire. I Aust-vest (1964) skildra Lie sine inntrykk frå ei reise han gjorde frå Nord-Amerika til Afrika.

Utmerkingar

Lie fekk Melsom-prisen i 1950 og Kulturdepartementets litteraturpris for barnebøkene Villmark og villdyr (1949), Vegen til eventyret (1960) og I villdyrskog (1961).

Les meir i Store norske leksikon

Litteratur

  • Torgeir Fryjordet. «Haakon Lie (1884–1970). Fyresdøl, forstmann, naturvenn og forfatter», Årbok for Norsk Skogbruksmuseum. Skogbruk, jakt og fiske. Nr. 14, 1993–1996. Elverum 1996

Faktaboks

Haakon Lie
Historisk befolkingsregister-ID
pf01074190001067

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg