Sidan etableringa har KoS vore under konstant evaluering. Frå den formelle starten i 2008 og til utgangen av 2017 hadde Noreg betalt ut vel 22 milliardar kroner til skogbevaring. Den største samarbeidspartnaren i denne perioden var Brasil, som tok imot 7,7 mrd. kroner.
KoS gjer Noreg til den største bidragsytaren i REDD+, eit globalt og frivillig initiativ for å hindre avskoging, etablert av partsland i FNs klimakonvensjon. Ei oppsummering hausten 2017 konkluderte med at KoS langt på veg hadde nådd målsetjinga om å setje regnskogbevaring på den internasjonale dagsordenen og få det formalisert under paraplyen til FNs klimakonvensjon. Noreg spela ei nøkkelrolle i få REDD+ inn som ein del av Parisavtalen i 2015.
Men KoS hadde ikkje lukkast i særleg grad med å få andre land med på å faktisk finansiere regnskogbevaringa, og heller ikkje med å etablere konkrete samarbeid i felten i partnarlanda, særleg i dei landa der skogen forsvinn raskast. Ein kunne difor ikkje seie at KoS hadde ført til reduserte klimagassutslepp.
Riksrevisjonen peika på liknande problem i si evaluering av KoS, som vart lagd fram i mai 2018. Der heitte det at vekslande politiske prioriteringar og korrupsjon i mottakarland hindra og forseinka resultata, og at korkje partnarlanda eller Klima- og miljødepartementet dreiv god nok oppfølging og måling av resultata. Ingen evalueringar har konkludert med at KoS har vore feilslått, men dei har gjennomgåande peika på at det trengst meir aktiv involvering og meir vilje frå alle partar for at satsinga skal føre til redusert avskoging.
Ved tiårsmarkeringa for KoS i juni 2018 vart det lagt fram tal som viste at ein i 2017 opplevde det nest høgaste globale omfanget av avskoging nokon gong. Berre i 2016 var omfanget større. Den viktigaste grunnen var at skog vart hogd for å gi plass til produksjon av palmeolje, soya og storfekjøt. I tillegg vart det drive mykje ulovleg hogst, og store skogområde brann fordi klimaendringane har gjort regnskogen tørrare og meir utsett for brannar. Fleire norske organisasjonar har peika på at Noreg sin import av soya til bruk i dyre- og fiskefôr har auka sterkt på 2000-talet, og at norsk landbrukspolitikk dermed medverkar til at regnskogen forsvinn.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.