Kommunestyret i Sogndal
Kommunestyret er det øverste beslutningsorganet i kommunen, og utøver dermed det kommunale selvstyret. Her er kommunestyret i Sogndal kommune samlet 14. desember 2017.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Kommunalt selvstyre innebærer at kommunene har beslutningsmyndighet over lokale saker. Omfanget har siden vedtaket av formannskapslovene i 1837 vært avhengig av statens vilje til, og ønske om, å desentralisere ulike oppgaver til lokale folkevalgte organer.

Faktaboks

Uttale
kommunˈalt selvstyre
Også kjent som

kommunalt folkestyre

lokalt selvstyre

Kommunalt selvstyre har først og fremst hatt betydning på det økonomiske området. Kommunene har rett til å kreve kommunale skatter og avgifter, for på den måten å skaffe seg nødvendige inntekter for å dekke utgiftene til blant annet helsetjenester, brannvesen og skole.

Grunnlovfesting i 2016

Fram til 2016 hadde ikke kommunene en grunnlovsfestet status i vårt politiske styringssystem. Dette endret seg gjennom et vedtak fattet av Stortinget 31. mars 2016 der grunnlovens § 49 fikk en tilføyelse om at «Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer». På kort sikt har denne grunnlovsfestingen av det kommunale selvstyret neppe noen stor betydning for hvordan kommunene fungerer som offentlige demokratiske beslutningsorganer og som tjenesteytere.

Et hovedelement i praktiseringen av det kommunale selvstyret har vært prinsippet om negativt avgrenset myndighet. Dette innebærer at kommunene kan påta seg oppgaver som ikke gjennom lovgivning er lagt til andre offentlige myndigheter – spesielt staten. Staten organiserer imidlertid også etter grunnlovfestingen det kommunale styringsverk, avgrenser kommunens saklige virkeområde, trekker opp grensene for den kommunale beskatningsrett, utarbeider statlige forskrifter og legger den kommunale forvaltningen inn under et visst tilsyn av staten.

Historikk

Da det kommunale selvstyret ble innført 14. januar 1837, var dette et ledd i den norske uavhengighetsprosessen. Overføring av makt til lokalsamfunnene var en måte å bryte dominansen fra elitene i hovedstaden og utenlandsk innflytelse. Uavhengighet fra statlig styring var en hovedbegrunnelse for innføring av kommunalt selvstyre.

Etter innføringen av allmenn stemmerett for kvinner og menn har kommunenes rolle i å sikre befolkningens demokratiske deltakelse i styringen av offentlig virksomhet blitt tillagt stadig større vekt når det gjelder spørsmålet om hvilke verdier det kommunale selvstyret skal ivareta. Antakelsen er at vanlige borgeres mulighet for reell påvirkning av offentlige beslutninger er mye større i små enheter enn i store. En rekke empiriske studier av lokal valgdeltakelse tyder imidlertid på at denne «lovmessighet» mellom kommunestørrelse og politisk deltakelse ikke har noen solid empirisk støtte – noe som framgår klart av historiske analyser av kommunevalg.

Et bredt folkelig engasjement i styringen av kommunene har også vært en viktig årsak til den sterke økningen man har hatt i kommunal virksomhet gjennom 1900-tallet og fram til i dag.

En delvis svekkelse av det kommunale selvstyret har skjedd som følge av en stadig mer omfattende nasjonal lovregulering av kommunal virksomhet; særlig når det gjelder de kommunale velferdsoppgavene knyttet til helse, sosial omsorg og utdanning. Dette har bidratt til at effektivitet i fordelingen og forvaltningen av kommunale tjenester er blitt stadig sterkere vektlagt, også som en egenskap eller verdi ved det kommunale selvstyret.

Det er foretatt flere reformer av det kommunale selvstyret, og i 1980-årene ble det innført et nytt inntektssystem som hadde som en av sine oppgaver å gi kommunene større innflytelse over sine egne midler. Et av de viktige tiltakene ved denne reformen var å redusere omfanget av øremerkede finansielle overføringer fra stat til kommune for spesifikke oppgaver – noe som økte kommunenes økonomiske handlingsrom. På 2000-tallet har en strammere kommuneøkonomi og sterkere statlig styring ført til at mange kommuner har opplevd en innskrenkning i det kommunale selvstyret.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Ole Aspmo

Viser til grunnlovsendringen som ble vedtatt i Stortinget 31. mars 2016, som vedtar grunnlovsfestet rett til kommunalt selvstyre. Mener du må endre artikkelen, jf. tredje avsnitt i denne artikkel. Ser at artikkelen ikke er blitt oppdatert siden 2013, så jeg håper du endrer dette.

svarte Tore Hansen

Hei, ja jeg skal nå gå i gang med denne og flere andre artikler som trenger oppdateringer og forbedringer. Tore H

svarte Tore Hansen

Jeg vil bare si at begrepet kommunalt selvstyre ikke benyttes i dagens kommunelov. Her heter det folkestyre,

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg