Faktaboks

Oskar Braaten

Oskar Alexander Braaten

Fødd
25. november 1881, Kristiania (no Oslo), Noreg
Død
17. juli 1939, Trysil, Noreg
Verke
Forfatter
Familie

Foreldre: Blikkenslager Hans Oskar Haakensen og Berte Marie Olsdatter.

Gift 1910 med fiolinist Ragna Aurora («Nanna») Martinsen (9.4.1884–4.7.1966), datter av smed Thorvald Martinsen og Laurentze Berntsen.

Oskar Braaten

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Oskar Braaten
Av /NTB Scanpix ※.

Oskar Braaten var ein norsk romanforfattar, dramatikar, heimstaddiktar, novellist og bladmann som skildra fabrikkmiljøet på austkanten i Kristiania i første halvdelen av 1900-talet. Han skreiv lenge på nynorsk og blei ein viktig deltakar i målstriden.

Bakgrunn

Oskar Alexander Braaten var fødd i Kristiania (no Oslo) og døydde i ei bilulukke i Trysil. Han vaks opp på Sagene med ugifte foreldre. Etter folkeskulen og ei tid som ærendsgut var han tilsett hos bokhandlar og antikvar Bertrand Jensen fram til 1910. Same året gifta han seg med fiolinisten Ragna Aurora Martinsen. Etter 1910 blei han forfattar på heiltid, med ein periode som konsulent ved Det Norske Teatret (1915–1925) og seinare som teatersjef same stad (1934–1936).

Forfattarskapen

Braaten debuterte i 1903 med novella Dømd! i Symra. Seinare kom Kring fabrikken (1910), der han skildra arbeidarklasselivet på ein måte som ingen hadde gjort før, realistisk og med eit skarpt blikk for miljø og menneske, og med forståing og medkjensle for menneska sine svake sider. Dette blei eit gjennomgåande tema i den nyrealistiske diktinga hans.

Braaten skreiv meir enn 30 bøker, og i 1911 kom gjennombrotet, med dramaet Ungen, og i 1925 kom komedien Den store barnedåpen. Braaten skreiv flest romanar, men gjorde heile livet ein stor innsats for nynorsk dramatikk gjennom arbeidet ved Det Norske Teatret. I første delen av forfattarskapen skreiv han på nynorsk, seinare på dialektfarga bokmål. Frå 1936 fekk han kunstnarløn frå staten.

Tematikk

Romanane til Braaten hadde ein dramatisk nerve og skildra fattigdom, alkoholproblem og slit, men også at sosial oppdrift kunne ha tragiske konsekvensar. Han gav levande og nyanserte bilete av livet til arbeidarklassen på austkanten i Oslo, og bøkene hans har i dag både historisk og kulturhistorisk interesse.

Sjølv om Braaten skildra fattigstroka i Oslo og personane med sympati og forståing, skreiv han lite politisk. Arbeidarrørsla voks seg sterk i denne perioden, og i skildringar av lagnaden til personane hans ser vi ein indirekte kritikk av sosial urett og ulikskap.

Gjennombrotet

I 1906 gav Braaten ut skodespelet Du heimen min – spelstykke i to vendingar. Så kom to mindre arbeid, før novellesamlinga Kring fabrikken (1910). Her skreiv han om det som blei det viktigaste temaet hans, fabrikkarbeidarane.

Braaten slo igjennom med det sosiale dramaet Ungen (1911). Temaet i stykket var lagnaden til ugifte mødrer og barnlause kvinner, morskjensle og arbeidarjenter som kjempa for å få ha barna sine. Han skildra menneska og miljøet slik at det verka ekte og nært. Etter dette fekk Braaten reisestipend til Danmark, Tyskland og Italia. Ungen blei sett opp på Nationaltheatret i 1913 og blei filmatisert i 1938 av Rasmus Breistein. I 1960 blei stykket spela som fjernsynsteater, og i 1960 kom det ein filmmusikal-versjon, regissert av Barthold Halle. Dramaet kjem framleis i nye oppsetningar, seinast i 2008.

Den første romanen, Kammerset. Av billedhugger Leo Dürings papirer (1917) handlar òg om arbeidarklassemiljøet, men hovudpersonen har kome seg bort frå fattigdomen. Braaten skreiv mange romanar, og berre i perioden 1917 til 1925 gav han ut sju romanar, mellom anna Ulvehiet (1919) og Mathilde (1920). Desse to bøkene blei reviderte og gitt ut i eitt band med tittelen Ulvehiet (1933), og det blir rekna som det viktigaste romanverket hans. Den siste romanen, Fugleburet, kom i 1937. Her tok Braaten opp sektvesenet. Samlinga Verker kom i seks bind i 1941–1942 og i ny utgåve i 1952.

Braaten blei òg rekna som ein ypparleg novellist, og han gav ut fleire novellesamlingar også etter debuttnovella Dømd!. Oslo-fortellinger (1935) inneheld novella En hjemkomst, som har vore med i fleire lærebøker i norskfaget.

Det økonomiske gjennombrotet

Etter ein del år som romanforfattar vende Braaten tilbake til scena og skreiv den folkelege komedien Den store barnedåpen (1925), der han viser skrivekunsten sin i dialogane. Alvilde har fått eit barn utanfor ekteskap. Ho vil døype barnet, men får kjeft av den nytilsette kapellanen i kyrkjelyden. Bodskapen i stykket er at presteskapet måtte gjere kyrkja folkeleg.

Den store barnedåpen blei filmatisert i 1931, med Tancred Ibsen og Einar Sissener som regissørar. Dette var den første norske lydfilmen, og filmen har blitt vist på NRK med jamne mellomrom. Denne filmen og mange sceneoppføringar sikra økonomien til Braaten. Etter suksessen med komedien kom fleire enkle og underhaldande drama som Godvakker-Maren (1927) og Bra mennesker (1930).

Bladmannen Braaten

Braaten hadde levebrødet sitt som bladmann store delar av livet. Han var medarbeidar i avisa Kringsjaa og i tidsskriftet Den 17de mai (1910), redaktør av For Bygd og By (1912), medredaktør i St. Hallvard (1933–1939) og formann i Den norske Forfatterforening (1933).

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Iversen, Gunnar: «Fra sosialrealisme til skrekkromantikk : om Oskar Braaten-filmatiseringene gjennom tidene» i Film & kino 55, nr. 4 (1987), 78-85
  • Langfeldt, Knut: «Oskar Braatens romaner» i Samtiden 68 (1959), 614-22
  • Lind, Aage: Oskar Braaten, 1962
  • Melvold, Erik Oluf: «Oskar Braatens ulvehi» i St. Hallvard 76, nr. 3 (1998), 34-41
  • Scheen, Leif: «Oskar Braaten og østkanten» i St. Hallvard 30 (1952), 149-64
  • Strandvold, Berit: Oskar Braaten – i dørgløtten, 1981
  • Østberg, Willy: «Oskar Braaten – hans tid på Kolbotn» i Follominne 34 (1996), 31-36

Faktaboks

Oskar Braaten
Historisk befolkingsregister-ID
pf01036392202977

Kommentarar (2)

skreiv Ivona Berceanu

Kjære redaktør, Den anbefalte lenken virker ikke... Dagbladets forfatterside om Oskar Braaten

svarte Kjell-Olav Hovde

Hei og takk for tips. Dagbladet har lagt ned forfattersidene sine. Lenken er slettet. Hilsen Kjell-Olav i redaksjonen

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg